Det regnes med at klimaendringene i Norge fører til en økning i årsmiddeltemperaturen de neste hundre år på 1 til 6 C. Dette vil resultere i mer nedbør (10 til 20 prosent), større nedbørintensitet samt økt frekvens av stormer. Det må også regnes med en økt stormstyrke, større bølger og større springflo. Disse utslagene vil gjøre seg sterkest gjeldende på Vestlandet og i Nord-Norge. Nedbøren i lavereliggende områder forandrer seg fra snø til mer regn, mens det kan bli større snømengder høyt til fjells.
Dersom disse spådommene skulle slå til, vil det ha stor innvirkning på infrastrukturen i samferdsel. Det vil kunne påvirke både sikkerheten og regulariteten på en svært uheldig måte. Det er derfor viktig at man allerede nå ser på hvilke virkninger klimaendringen vil ha og, der det er nødvendig, setter inn tiltak som motvirker de uheldige effektene. Virkningene av erosjon, flom, økt skredaktivitet, snø og vind, større bølger og høyere springflo er blant de faktorer som må vurderes.
Større vannmengder og høyere vannstand øker erosjonsfaren for fyllinger mot vassdrag. Det vil også bli større fare for erosjon på brufundamenter i elveløpene. Flom som går over vei eller bane kan føre til svekkelse av bæreevnen for fundamentet til disse konstruksjonene.
Dagens retningslinjer for drenering er ikke dimensjonert for de endringer i nedbøren som vil komme. Dette gjelder både grøfter, stikkrenner og kulverter. For liten kapasitet på dreneringen kan føre til flom og erosjon både på vei og bane og i det naturlige terreng omkring.
Skredaktiviteten vil i sin alminnelighet øke når det blir et varmere klima. Det må regnes med flere sørpeskred i lavereliggende områder, men også med større snøskred fra høyereliggende fordi mengden av snø antas å ville øke. Leirskred og jordskred utløses ofte av erosjon og mer nedbør øker risikoen for slike skred. Ved flere temperatursvingninger omkring 0 C må man regne med økt aktivitet av steinskred.
En klimaendring kan enkelte steder redusere levetiden på veidekket og andre steder øke den. Den totale endring for den delen av veinettet som er dimensjonert etter moderne retningslinjer vil være liten. For de veiene som ikke har tilstrekkelig bæreevne i dag, kan klimaendringen føre til en svekkelse og i mange tilfeller til sammenbrudd på grunn av oftere frysing og tining.
Mer snø i høyfjellet og mer vind på utsatte veier i fjellet og langs kysten vil i perioder redusere både sikkerheten og framkommeligheten. Klimaendringene vil gi andre føreforhold på veiene og sannsynligvis større svingninger i disse. Mer bruk av salt kan bli konsekvensen.
Det er i første rekke økt stormfrekvens og stormstyrke som vil påvirke regulariteten i luftfarten. De endrede nedbørforhold setter større krav til drenering av rullebanen, og endrede friksjonsforhold om vinteren kan skape noen komplikasjoner. Sjøtransporten blir hemmet av at kaier og moloer oversvømmes som følge av større springflo. Dette kan i perioder sette anleggene ut av funksjon. Havneanleggene blir også utsatt for andre påkjenninger enn det tidligere var regnet med på grunn av høyere havnivå og større bølger.
Det må etableres en systematisk oppfølging av hendelser på veier, jernbaner og havner forårsaket av skred, erosjon, flom, bølger og springflo, og disse dataene må analyseres over årrekker. Bølgemålingene til havs har begrenset omfang og må utvides. Grøfter, stikkrenner og overvannssystemer må dimensjoneres for større nedbørsmengder enn tidligere og eventuelle flaskehalser bør utbedres. Mn må sikre seg mot erosjon rundt brofundamenter og langs elvebredden i vassdragene.
Det økte omfanget av skred vil kreve økt fokus på kartlegging, varsling og forebygging. Behovet på dette området er stort allerede i dag og vil øke på grunn av klimaendringene. De nye utfordringene vil bli å finne fram til metoder for dimensjonering og kriterier for prioritering av tiltakene.
1)Sivilingeniør
2)Professor, Universitetsstudiene på Svalbard
