I 2030 vil klimaendringene forårsake en halv million dødsfall i året, konkluderer rapporten fra organisasjonen Global Humanitarian Forum (GHF) i Genève.
Lidelser
GHF ledes av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, og i styret sitter blant andre FNs tidligere nødhjelpskoordinator Jan Egeland, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Mary Robinson, og nobelprisvinner Muhammad Yunus.
– Klimaendringene er den raskest voksende humanitære utfordringen i vår tid, og forårsaker allerede lidelser for hundrevis av millioner mennesker verden over, sier Annan.
– Verdens fattigste er de som rammes først og hardest, selv om det er de som i minst grad har forårsaket problemene, sier han.
Afrika mest utsatt
Ifølge rapporten bærer utviklingslandene over 90 prosent av de menneskelige og økonomiske byrdene i forbindelse med klimaendringene.
På samme tid står de 50 fattigste landene for mindre enn 1 prosent av de samlede CO 2-utslippene i verden.
GHF anslår at 325 millioner mennesker alt er alvorlig påvirket av klimaendringene, og spår at tallet vil dobles i løpet av de 20 neste årene.
Det er Afrika som er det mest utsatte kontinentet. 15 av de 20 mest sårbare landene befinner seg der. I tillegg er mange land i Sør-Asia og øystater utsatt.
– Må bli enige
Annan ber om at deltakerlandene komme fram til en bindene og rettferdig avtale på klimakonferansen i København i desember.
– Vi komme fram til en avtale i København, og den må bli den mest ambisiøse internasjonale avtale noensinne, oppfordrer Annan, og tegner samtidig et dystert fremtidsbilde om så ikke skjer.
– Alternativet er massesult, masseemigrasjon og massesykdom, advarer den tidligere generalsekretæren i FN.
Det blir også påpekt at den menneskelige klimapåvirkningen trolig er større enn den som anslås fordi rapporten er basert på moderate FN-prognoser.
Nye vitenskapelige undersøkelser peker mot mer omfattende og hurtigere klimaendringer.
Fattige får ikke støtte
De økonomiske tapene som følge av klimaendringer anslår GHF til å være på 800 milliarder kroner årlig, men tapene vil ifølge rapporten øke til nærmere 2.200 milliarder årlig innen 2030.
Den økonomiske innsatsen må økes mer enn hundre ganger for at de fattige landene skal kunne tilpasse seg følgene av klimaendringene.
Fra det internasjonale samfunnet er det lovet om lag 2,5 milliarder kroner til dette formålet. GHF understreker at dette langt ifra er nok, og anslår at støtten må være på rundt 200 milliarder kroner årlig.
– Pengestøtten fra de rike landene til de fattige og sårbare er ikke engang 1 prosent av hva den burde være, påpeker Barbara Stocking, styremedlem i GHF og leder av den britiske humanitære organisasjonen Oxfam.
– Denne skrikende urettferdigheten må det gjøres noe med i København, slår Stocking fast.
Les også: Full krangel mellom klimalederne
