Madrid: To uker inn i klimaforhandlingene, er tiden i ferd med å løpe ut. Afrikanske land som sier de fortrekker «ingen avtale» heller enn «en dårlig avtale», er i ferd med å trekke i nødbremsen.
– Vi er ikke bare skuffet. Vi er dypt bekymrer for hvordan klimaforhandlingene har utviklet seg, sa den afrikanske forhandlingslederen Mohamed Nasr fra Egypt på en pressekonferanse i dag tidlig.
Miljøvernminister Ola Elvestuen innrømmer at forhandlingene har vært vanskelige.
– Vi diskuterer detaljer, samtidig som den ene rapporten etter den andre understreker alvoret i klimakrisen og hvor raskt vi må kutte utslippene i årene framover, uttalte han til norsk presse i går.
Små øystater bekymret
Det er penger som skaper størst uro. Klimaendringer fører til stigende hav og uforutsigbart vær som påvirker landbruk og skogbruk, og skaper tørke og oversvømmelser. Sterkere orkaner kan ødelegge hele byer. Det rammer mange mennesker, men hvem skal betale for skadene?
Allerede i 2013 anerkjente FN at såkalt tap og skade var et kollektivt ansvar, og landene lagde en mekanisme som skulle reise kapital til å hjelpe rammede land.
Men siden den gang har lite skjedd. Nå er både øystatene og de afrikanske landene gått lei.
– Vi opplever press for å gå tilbake på ting vi har vært enige om tidligere, sa øystatenes forhandlingsleder Carlos Fuller på en pressekonferanse fredag.
– Kompromisset man forhandler om er så stort at det egentlig underminerer hele Parisavtalen.
Den afrikanske forhandlingsdelegasjonen sier de er forberedt på å forlate forhandlingene.
– Vi er ikke i en god situasjon. Ambisjonene gjelder ikke bare utslippskutt. Det må også mobiliseres penger og teknologi for å hjelpe de som rammes, sier Mohamed Nasr.
Krangler om karbonmarked
I tillegg til penger, krangles det om karbonmarkeder. Vestlige land vil gjerne ha mulighet til å handle med utslippskvoter også i den nye Parisavtalen. Men dette er en sak afrikanske land er mindre opptatt av.
– Afrikanske land er ikke noen sterke tilhengere av slike karbonmarkeder. Det kan gi noe ekstra, vi ser et potensial, men vi mener det er mye viktigere hva det enkelte land gjør med sine egne utslipp, sier forhandlingsleder Mohamed Nasr.
Norge leder forhandlinger
Han er langt mer opptatt av å få på plass et godt finansieringssystem for tap og skade.
Norge har fått den utakknemlige jobben med å lede forhandlingene om nettopp tap og skade. Miljøvernminister Ola Elvestuen ledet forhandlingene om temaet helt til kl. 03.00 i dag tidlig. Sammen med den norske forhandlingsdelegasjonen og FNs klimasekretariat la han i dag fram et nytt utkast til tekst, som han håper landene kan enes om.
– Som forventet ble vi ikke enige i natt, sier Elvestuen til Teknisk Ukeblad.
– Vår vurdering har vært at vi da, etter å ha lyttet til alle parter, må legge fram et eget forlag til tekst.
Forslaget ligger nå på bordet hos de ulike delegasjonene.
– Dette er realpolitikk det her og vi må ta tak i problemstillingen, sier klimaministeren.
Mange av de sårbare landene, inklusive de afrikanske landene, ønsker at FN skal opprette en egen organisasjon som reiser penger til såkalt tap og skade. Dette er USA og Australia helt imot. Ifølge Elvestuen er det likevel USA og Australia som har måttet svelge mest, med den teksten som nå ligger på bordet.
– USA og Australia utfordres med dette forslaget, bekrefter forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen.
– VI har kommet så langt som vi kan komme. Det har vært krevende, og en av de vanskeligste diplomatiske balanseringsjobbene jeg har gjort, sier Elvestuen, som også hadde en hovedrolle under fjorårets toppmøte.
Demonstrerte mot Norge
Ikke alle er like fornøyd med Norges innsats. Fredag ble det arrangert en demonstrasjon mot Norges rolle inne i konferansekomplekset. Med på demonstrasjonen var blant annet Maria Novitasari fra Indonesia.
– Norge pumper altfor mye olje. Det påvirker hele verden. Jeg er fra Jakarta, en by som allerede sliter med havnivåstigning. Oljen Norge produserer skaper utslipp som ødelegger for folk på stillehavsøyene, sier hun til TU.
Med på demonstrasjonen var også norske Julie Næss Karlsen fra Natur og Ungdom. Hun mener Norge må gjøre langt mer for å kutte utslippene.
– Norge gjemmer seg bak EU. Vi vil at Norge skal sette seg egne selvstendige mål og kutte egne utslipp uavhengig av EU, sier hun. Hun sier Natur og Ungdom er veldig skuffet over klimatoppmøtet.
– Altfor mange land forsøker å komme seg unna med markedsløsninger, framfor å kutte egne utslipp.
Det blir nå opp til det chilenske formannskapet for forhandlingene å sy sammen en enighet i løpet av helgen.
