Nesten 40 år med satellittmålinger er undersøkt i en ny studie. Målingene viser at smeltingen på verdens største øy begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet.
Snøen som hvert år faller over Grønland, kan ikke lenger kompensere for isen som forsvinner ut i havet.
– Innlandsisen er nå i en ny dynamisk tilstand. Selv om vi hadde gått tilbake til klimaet vi hadde for 20 eller 30 år siden, ville vi likevel ha mistet masse ganske raskt, sier professor Ian Howat til CNN.
Enorme mengder
Howat og flere av de andre forskerne bak studien jobber ved Ohio State University i USA. Universitetet skriver i en pressemelding at Grønlandsisen har passert et «point of no return».
Selv om den globale oppvarmingen på mirakuløst vis skulle stanse fullstendig, vil smeltingen på Grønland fortsette.
På 1980- og 90-tallet forsvant 450 milliarder tonn is på Grønland per år. Men dette ble oppveid av snøen som faller over øya, som er omtrent fire ganger så stor som Frankrike.
Siden den gang har temperaturen steget, og nå forsvinner omtrent 500 milliarder tonn is hvert år.
– Kan stabiliseres igjen
Isen på Grønland er flere kilometer dyp, og noen steder er det over tre kilometer fra overflaten og ned til bakken.
Hvis alt sammen smelter, vil verdenshavene stige minst seks meter. Dette vil ta omtrent tusen år, men lenge før den tid vil store kystområder forsvinne i havet.
Men selv om issmeltingen har skutt fart, er ikke alle forskere overbevist om at den vil fortsette helt til alt er borte.
Ruth Mottram ved Danmarks Meteorologiske Institut tror innlandsisen kan stabilisere seg en gang i framtida når den er betydelig mindre enn i dag. Når isbreene ikke lenger når ut til havet, vil de trolig ikke minke like fort.
Bompenger utgjør en økende andel av bilavgiftene
Innlandsis kollapset
Issmeltingen på Grønland er én av flere årsaker til at havnivået stiger etter hvert som kloden varmes opp.
I tillegg smelter is i deler av Antarktis, og havvannet utvider seg når det blir varmere.
Tidligere i sommer kollapset store deler av den siste intakte innlandsisen i Canada. Et isflak på størrelse med Manhattan brakk løs fra Milne Ice Shelf på Ellesmereøya.
Temperaturen i området har de siste månedene ligget 9 grader høyere enn det som var vanlig for et par tiår siden.
.png){kind=logo}
– Dette dreier seg uten tvil om klimaendringene, sa professor og isbreforsker Luke Copland ved University of Ottawa.
Sårbare kystområder
Hvor mye havet vil stige fram til 2100 – 80 år fram i tid – er usikkert. Anslagene varierer mellom noen titalls centimeter og 2 meter. Hva «fasiten» blir, vil naturlig nok avhenge av omfanget av klimaendringene.
Kystområdet mange steder i verden kan imidlertid få massive problemer hvis stigningen blir rundt 1 meter.
– En rekke steder, som i Florida, vil 1 meter dekke mange eksisterende landområder, sier forsker Michalea King, som har ledet arbeidet med den nye studien av Grønlandsisen.
Overfor CNN minner hun om at vannet stiger ytterligere når kystområder rammes av stormer og orkaner.
Vedum kan bruke nærmere 100 milliarder ekstra fra oljefondet i statsbudsjettet
