Forskerne – blant dem Johan Rockström, direktør for Potsdam-instituttet i Tyskland – slår alarm i en ny rapport en måneds tid før klimatoppmøtet i De forente arabiske emirater (COP 28).
Rapporten starter med en skremmende konklusjon:
– Livet på planeten jorda er under beleiring. Vi befinner oss nå på et sted med upløyd mark.
– Ukjent farvann
Klimaforskerne skriver at vi ser konsekvensene av klimaendringene på kloss hold. Tidligere vær- og varmerekorder er slått med «enorme marginer».
– Vi er på vei inn i et ukjent farvann i vår klimakrise, en situasjon ingen noensinne har vært vitne til i menneskenes historie, skriver forskerne.
Det er ventet at 2023 blir det varmeste året som noen gang er registrert på verdensbasis. Det har vært hetebølger i en rekke regioner i år. Andre er rammet av tørke eller flommer.
– Sannheten er at vi er sjokkert over villskapen i ekstremværene i 2023, skriver forskerne.
– Må endre perspektivet
Ifølge forskerne har menneskeheten bare gjort små framsteg i kampen mot klimatrusselen. De mener tiden nå er inne for å endre tankegangen.
– Vi må endre perspektivet vårt på klimakrisen fra å være et isolert miljøspørsmål, til en mer systemisk eksistensiell trussel, står det i rapporten.
Her beskrives nye data knyttet til 35 vitale mål for hvordan det går med planeten. 20 av disse er på et ekstremt nivå i år.
Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste har de tre månedene juli, august og september trolig vært den varmeste perioden på om lag 120.000 år.
Rockström sier at havtemperaturen knuser alle tidligere rekorder og at forskerne ikke godt nok klarer å forklare hvorfor det er slik.
1,5-gradersæraen
Forskere: Klimaendringene gjorde orkanen Helene mer intens
Av alvorlige konsekvenser forskerne ramser opp, er trusselen mot livet i sjøen, samt en forverring av store tropiske uvær.
Vi har gått inn i 1,5-gradersæraen, mener forskerne. De viser til dager der den globale snittemperaturen ligger mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Slike dager var en sjeldenhet før 2023. Men i år har det vært 38 slike dager fram til midten av september.
Hovedforfatter William Ripple, professor ved Oregon State University, sier at vi trolig er på vei inn i en tidsalder der den årlig globale temperaturen vil ligge på dette nivået eller høyere.
Dette kan øke risikoen for selvforsterkende effekter og passering av såkalte vippepunkter.
– Når vi først har passert dem, kan disse vendepunktene endre klimaet vårt på en måte som det er vanskelig eller umulig å reversere, sier Ripple.
Det kan bety kraftig smelting av isen på Grønland og i Vest-Antarktis, noe som øker havnivået. Store områder med permafrost kan tine og forårsake nye utslipp av klimagasser. I havet kan store korallrev dø.
Skadebegrensning
Medforfatter Tim Lenton sier at på mange områder er det nå snakk om å begrense skadene heller enn å fullstendig unngå at vippepunkter passeres.
For å begrense skadene må de globale utslippene av klimagasser kuttes. Enn så lenge fortsetter de å stige.
Utslippskutt vil bremse den globale oppvarmingen, og Lenton understreker at hver eneste desimal i temperaturutviklingen har betydning.
– Det er fortsatt mye å kjempe for, sier Lenton, som jobber ved Universitetet i Exeter i Storbritannia.
FN-advarsel
Regjeringen skroter forslag om ny bilavgift
I en ny FN-rapport advares det også mot vippepunkter som kan bli passert og forårsake ugjenkallelige konsekvenser for planeten.
Noen av disse vippepunktene er knyttet til klimaendringene, mens andre skyldes andre typer trusler.
I FN-rapporten – The Interconnected Disaster Risks Report – fokuseres det på seks områder som binder natur og samfunn sammen: Utryddelse av arter, forringelse av grunnvann, bresmelting, romskrot som går i bane rundt jorda, ulevelig hete og en framtid der det kan bli håpløst å forsikre boliger i klimautsatte områder.
– Vi beveger oss farlig nær flere vippepunkter som kan ødelegge selve systemene som livene vårt er avhengig av, sier Zita Sebesvari, rapportens hovedforfatter.
Som eksempel trekker rapporten fram ferskvannskildene under bakken. Dette er viktige drikkevannskilder og gjør det også mulig for jordbruket å håndtere tørke.
Men grunnvannet brukes opp fortere enn det fylles opp igjen naturlig. I Saudi-Arabia er de allerede forbi vippepunktet for grunnvann, mens India nærmer seg.
Kjedereaksjoner
Det advares også mot store konsekvenser for økosystemer og næringskjeder hvis enkeltarter går tapt. For eksempel gofferskilpadden.
– Den er truet av utryddelse. Den graver sjakter som blir brukt av mer enn 350 andre arter for paring, foring og beskyttelse mot rovdyr samt for å unngå ekstreme temperaturer, heter det i FN-rapporten.
Fjell-isbreene smelter nå dobbelt så raskt som de gjorde de to forrige tiårene. Makspunktet – da det er mest smeltevann – er nådd eller ventes å nås innen ti år flere steder i verden.
– Isbreene i Himalaya, Karakoram og Hindu Kush-fjellene står i fare, og det gjør også de nesten 870 millioner menneskene som er avhengig av dem, advarer rapporten.
Når det gjelder skrot i verdensrommet, advarer rapporten mot at det nå er så mye avfall i bane rundt jorda at en kollisjon kan utløse en kjedereaksjon som kan true vår mulighet til å bruke satellitter.
De fleste grepene som så langt er tatt for å håndtere utfordringene, er utilstrekkelige, ifølge rapporten. Dagens løsninger bidrar i større grad til å utsette vippepunktene enn å unngå dem.
Tommel opp for havbruk på Frøyabanken og Trænabanken – tja til Norskerenna
