Klimagassutslippene i Norge var på 46,6 millioner tonn i 2023. Dette er en nedgang på 9,2 prosent siden 1990, og det laveste utslippet i perioden.
Det viser de endelige tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det er gledelig at utslippstallene gikk ned i 2023. Hvert tonn og hver tidel vi bremser den globale oppvarmingen teller, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik, i en melding.
Utslippene i 2023 var 2,3 millioner tonn CO₂ lavere enn i 2022. Dette tilsvarer en reduksjon på 4,7 prosent og samsvarer med de foreløpige tallene som kom i juni.
Nedgangen i 2023 kan forklares med elektrifisering i olje- og gassproduksjon, flere elbiler på veiene og lavere aktivitet i industrien, ifølge SSB.
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det er dermed langt igjen til målene.
– Utslippspilene peker rett vei, men fortsatt kreves det tiltak, reguleringer og politikk for å nå målene, og ruste norsk verdiskaping og næringslivet for lavutslippssamfunnet, påpeker Sandvik.
– Haster
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, etterlyser i en pressemelding raskere kutt for å nå målet om 55 prosent reduksjon innen 2030.
Han kritiserer regjeringens kutt i støtteordninger og lave CO₂-avgifter.
– Det er positivt med en nedgang, men vi ser nå enda tydeligere hvor mye det haster. Norge har brukt 33 år på å kutte drøyt 9 prosent. Nå gjenstår det en reduksjon på 50 prosent i forhold til 2023-nivået for å komme i mål i 2030, påpeker Gulowsen.
Han påpeker at statsbudsjettet for 2025 vil ha mye å si.
– Det er derfor ubegripelig at regjeringen nesten vil utradere den populære støtteordningen for kommunene til å gjennomføre klimatiltak. Stortinget kan ikke akseptere et slikt tilbakeskritt. Det er også klart at CO₂-avgiften for alle utslipp, også i petroleumssektoren, må økes betydelig, mye mer enn det regjeringen legger opp til, understreker Gulowsen.
Olje, industri og veitrafikk
2023 var året med lavest klimagassutslipp siden 1990. Olje, industri og veitrafikk har vært de største utslippskildene hele perioden, men utviklingen har vært ulik, påpeker SSB.
Frem til 2006 hadde industrien de største utslippene. I 1990 var 37 prosent av klimagassene fra industri, mens den nest største var olje- og gassutvinning, med 16 prosent.
Utover 90-tallet og starten på 2000-tallet har disse utslippskildene hatt omvendt trend. Industrien tok i bruk teknologi som reduserte eller faset ut potente klimagasser, samt at noen bedrifter med høye utslipp ble avviklet.
I 2023 var utslippene fra denne kilden 43,5 prosent lavere enn i 1990.
Samtidig som industrien reduserte sine utslipp, hadde Norge stor vekst innen olje- og gassutvinning. I 2007 var dette kilden med størst klimagassutslipp med 27 prosent av totalen.
Dette året var også det totale klimagassutslippet på sitt høyeste siden 1990, og utslippet var da 21,2 prosent høyere enn i 2023.
Elektrifisering av sokkelen
Lavere aktivitet og mindre fakling førte til at utslippene fra olje- og gassutvinning falt etter 2007, for så å flate ut frem mot 2013. Frem til 2015 bidro blant annet mer energikrevende produksjon til økte utslipp.
Fra 2015 begynte en synkende utslippstrend som har vart frem til 2023. Tiltak som energieffektivisering og etter hvert elektrifisering på sokkelen bidro til nedgangen.
– Til tross for at det har vært innført mange tiltak innen olje- og gassutvinning, fører økt produksjon til at klimagassutslippene var 40 prosent høyere i 2023 enn i 1990, sier Bothner.
Olje og gass var i fjor den største enkeltkilden til CO₂, med et utslipp på 11,2 millioner tonn CO₂.
For å nå klimamålene om 50 prosent reduksjon i 2030, sammenlignet med i 2005, må de gjennomføre en rekke elektrifiseringsprosjekter på sokkelen. Dersom de fire store, gjenværende prosjektene blir gjennomført som planlagt, vil de kunne nå dette målet i 2031.
Likevel får de foreløpig ingen garantier om kraft fra land til disse prosjektene.
