Oslo, Akershus og Buskerud har gått sammen om å lage en klima- og energihandlingspakke for Osloregionen.
Bakgrunnen er et politisk ønske om å ta sin del av det globale ansvaret for jordas fremtid.
Hovedmotivasjonen er ikke bare frykten for hva økte utslipp av klimagasser kan føre til her hjemme, sier fylkespolitiker i Buskerud, Unni Hennum Lie. Osloregionen må ta sin del av det globale ansvaret. Vi har mye å hente ved å stå sammen om disse utfordringene, på tvers av fylkesgrenser og kommunegrenser. På denne måten blir tiltakene mer slagkraftige, understreker hun.
- Vi rår selv over mange av de beste mulighetene til å redusere klimagassutslippene. Transporten skjer lokalt, og husholdningene ligger langt etter industrien i å redusere energibruken, påpeker Lie. Når vi nå får opp gode forslag til tiltak, er det større mulighet for å få til en samlet og målrettet innsats.
Aktive politikere
Det hele startet med å lage et strategidokument som ble politisk vedtatt i bystyret og fylkestingene i 2002. Strategien er det siste året fulgt opp med forslag til en klima- og energihandlingspakke med aktuelle tiltak fram mot 2008-12. Politikerne i regionen har deltatt aktivt i arbeidet helt fra starten av.
- Vi mener dette er helt avgjørende for å kunne gjennomføre tiltakene at det er forankret politisk. Her får Lie full støtte av miljøvernleder Guttorm Grunt i Oslo kommune.
- Uten politikerne på laget, kunne dette lett blitt en akademisk øvelse best egnet for skrivebordsskuffen. Bidrag fra Enova SF, Statens Vegvesen, Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet både faglig og finansielt, samt innspill fra ulike fagmiljøer og næringsliv har gitt arbeidet den nødvendige kvalitet og faglig bredde. Artikkelforfatter Selvig har vært daglig prosjektleder for arbeidet .
Hybridbiler
- Ved valg av tiltak har vi lagt stor vekt på at tiltakene ikke skal ha for store konsekvenser for folks hverdag, sier Lie. Vi har foreslått tiltak innenfor både arealbruk og transport, avfall og stasjonær energi. Det vil gå for langt å beskrive alle tiltakene her, men noen eksempler kan vi gi, sier Lie.
- Ved utforming av tiltak innenfor bilteknologi er det lagt vekt på at ny teknologi skal være like funksjonell som for dagens personbiler. Dette har for eksempel ført til at hybridbiler med lave utslipp av klimagasser er med i pakken, mens elbilen med null utslipp ikke har fått plass.
Bedre bokvalitet
- Når det gjelder energibruk i boliger, må det være mulig å øke folks bokvalitet, og vise til økonomiske gevinster, sier Lie.
Innenfor avfall har vi i denne omgang valgt å sette inn tiltak hos avfallsselskapene istedenfor hos forbrukerne. Det er fordi tiltak ved deponier og forbrenningsanlegg gir raskere effekt. Det vil imidlertid være en naturlig videreutvikling å gå inn for sortering og andre tiltak hos forbruker som kan redusere total avfallsmengde.
Mindre transport
Samordnet areal - og transportplanlegging er viktig! Hvordan vi bygger og bor betyr mye for hvor mye vi reiser, framholder Lie. Nye boliger og næringsbygg må lokaliseres til knutepunkter og områder innenfor eksisterende byggesone. Dette vil også redusere behovet for transport og gi befolkningen en lettere hverdag med kortere avstander mellom daglige gjøremål.
Videre er trafikantbetaling og alternative reisetilbud forutsetninger for å få ned den totale transportmengden. Vi ser for oss et system hvor trafikantene betaler mest i rushtiden og mindre på dagtid. Om kvelden og i helgene kan de fritt passere. Bedre rutetilbud med hyppigere avganger og bedre gang- og sykkelveger er derfor med i pakken.
Mange penger å spare
- Beregninger viser at det er lønnsomt å satse på aktiv klimapolitikk lokalt. Den årlige netto samfunnsnytten av energihandlingspakken er beregnet til 3-400 millioner kroner. Spesielt gir tiltakene innen areal og transport stor gevinster. Som for andre "pakker" vil også denne medføre noe omfordeling av kostnader og nytte.
.png){kind=logo}
Noen aktører får økte kostnader men også nytte av tiltakene. Andre vil kun oppleve fordelene. Valg av virkemidler vil være sentralt for å redusere ulempene for den enkelte. Dette vil vi politikere legge vekt på når vi skal behandle handlingspakken, sier Lie. Likevel tror hun at det vil bli viktig å gå inn i dette med realisme og en visshet om at det også vil koste å tenke langsiktig, men at gevinstene kommer etter hvert.
Nå skal politikerne si sitt. Forslaget til handlingspakke har vært på høring i fra november 2003 til mars 2004. I løpet av høsten 2004 skal den opp til politisk behandling i Oslos bystyre og fylkestingene i Akershus og Buskerud. Strategien og forslaget til handlingspakke kan fåes ved å henvende seg til informasjonssentrene i Oslo kommune eller fylkeskommunen i Akershus og Buskerud. Dokumentene er også å finne på internettsiden www.klimasarbeid.no
