Sundsbø ser tre hovedutfordringer for norsk industri: Høye lønninger, valutautviklingen og høye kraftpriser.
Men, som han sier: – Utfordringer består av både problemer og muligheter.
Det positive
La oss derfor begynne med det Sundsbø beskriver som mulighetene:
– Klimatrusselen representerer også en mulighet for norsk industri, av en del spesielle grunner. Industrien har teknologier som kan vise seg verdifulle når verden går med stor tyngde inn i den omleggingen vi bare må legge til grunn kommer, sier han.
Solindustri og vindmøller
Den tidligere landbruksministeren og Elkem-direktøren nevner flere eksempler:
– Etterspørselen etter solindustrien er drevet frem av klimaspørsmålet. Vi har vært i posisjon til å utnytte det. Hvis vi spiller våre kort riktig, er dette et vekstområde for norsk industri, sier han. I tillegg trekker han frem Danmarks satsing på vindmøller.
– Isolert sett har dette ikke vært lønnsom kraftproduksjon. Danskene erkjente at de var sårbare i kraftsammenheng, og valgte å satse på vind. Dermed utviklet de en vindindustri som i dag tjener ganske gode penger.
Industricluster for havmøller
Sundsbø tror at CO 2-lagring kan bli et lignende norsk industrieventyr.
– Skal man møte klimautfordringene slik FNs klimapanel sier vi må, må vi gjøre noe med CO 2-utslipp fra fossile energibærere. Når det gjelder lagringsmuligheter i grunnen under hav, er offshoreteknologien vår ganske unik. Dette er et mulighetsområde som kan bli en parallell til den danske vindmøllesatsingen, sier han.
Dessuten har han tro på vindkraft til havs:
– Vi har igjen offshoreteknologi som kan brukes, store arealer og det blåser mye der. Et industricluster rundt dette kan utvikles.
– Kraftmarkedet fungerer ikke
Det er ingen hemmelighet at Norsk Industri har vært opptatt av rimelig og god tilgang på kraft. Sundsbø understreker at mye av industrien i Norge er basert på tilgang til kraft, og teknologier utviklet i forhold til det.
– Norge henger på det europeiske markedet, og importerer konsekvensene av et dårlig fungerende kraftmarked i Europa. Dessuten har Europa bestemt seg for å gå i tet når det gjelder å håndtere klimautfordringene, av mange gode aktverdige grunner. Men de har valgt en måte å gjøre det på som gir dyrere kraft, sier Sundsbø, og viser til markedet for CO 2-kvoter, som han mener gir unødvendig dyr kraft.
– Det er først det siste året det har gått opp for europeiske politikere. De har ikke skjønt hvordan kvotesystemet påvirker kraftprisen.
Ikke fornøyd med satsingen
Han er ikke fornøyd med regjeringens satsing på fornybar energi, på tross av at det er hans egen partifelle som er olje- og energiminister.
– Det har i flere omganger blitt lovet at nå skal det satses på fornybar energi, men det skjer ingenting, sier han oppgitt. Det er først og fremst mangel på retningslinjer i påvente av et eventuelt grønt sertifikatmarked som gjør ham frustrert.
– Pengene er der, men de gjøres ikke operative. Dermed mister norske bedrifter muligheten til å gå inn og være med på å bygge ut. Investeringer blir ikke tatt fordi man ikke kjenner til hvilke regler man skal forholde seg til.
Kjærlighet i industrien
Er det viktig å bevare norsk industri i Norge?
– Vi mener jo det. Vi lever fett på oljeinntektene, men sysselsettingseffekten på oljeinntektene vil bare gå nedover. Et samfunn som baserer seg på å leve på sparepenger er et degenererende samfunn. Det er ikke nok å kjøpe seg velferd med tidligere tiders størknet svette, vi må svette selv også, mener Sundsbø. Han trekker frem at en del industriarbeidsplasser ikke nødvendigvis fremstår som lukrative.
– Men det er en sterk kjærlighet til arbeidsplassen i industrien. Det gir en styrke og et samhold i lokalsamfunn der du har industrivirksomhet. Det kulturelle aspektet er også noe som teller, sier direktøren.
Myndighetene må hjelpe til
Hva skal til for å bevare industrien i Norge?
– Vi må fortsette å være tilbakeholdne med bruk av oljepenger. Det er mange som roper om å bruke mer, men en slik politikk vil være farlig for industrien. I tillegg må Europa finne en måte å gjennomføre sin klima- og kvotepolitikk på som ikke samtidig fører til at konkurranseutsatt industri i Europa blir slått ut og erstattet av industri som har mer utslipp enn europeisk industri. Dessuten må vi evne å omstille oss fra dem som er mest utsatt for lønnskostnader og kronekurs og flytte oss inn i områder som er mer robuste. Det går på omstillingsevne og innovasjonsevne. Det må være gode insitamenter for å utvikle nye produksjonsteknologier og nye nisjer å gå inn i.
Her kommer Sundsbøs muligheter inn igjen. Han mener at den som går tidlig inn og lykkes i klimamarkedene er fremtidens vinner.
– Men det er ekstra vanskelig å gå tidlig inn. Vi må ha et samspill med myndighetene på risikoutsatte tiltak. Det hadde ikke vært en eneste vindmøllefabrikk i Danmark uten et massivt støttesystem for det. Vi hadde heller ikke hatt noe solcelleindustri i Norge hadde det ikke vært for støtte i Tyskland og Japan.
Politisk innflytelse
Norsk Industri er en organisasjon ikke uten en viss innflytelse i politikken. Sundsbø selv har vært landbruksminister for Senterpartiet under Willoch. Hans sjef, Stein Lier-Hansen har vært statssekretær for Arbeiderpartiet, kommunikasjonsdirektør Finn Langeland har vært pressesjef for statsminister Jan P. Syse (H), og på Sundsbøs nabokontor sitter ektemannen til Erna Solberg.
Sundsbø avfeier påstander om at Norsk Industri har direkte innpass i regjeringskontorene.
– Vi legger veldig vekt på at vi har en likeverdig dialog med alle partier. Mann vet jo aldri hvem som er i regjering i morgen, og etter et valg ikke minst. Jeg synes dessuten vi får for lite til av våre aldeles fornuftige forslag til regjeringen.
