Det var med interesse jeg leste profilintervjuet med Pål Brekke i TU 0609. Jeg syns virkelig det er på tide at det stilles spørsmål ved opinionsdannelsen når det gjelder klimaspørsmål. Som solfysiker er det vel rimelig at Brekke er opptatt av en mulig sammenheng mellom solaktivitet og temperatur/klimaendringer på vår Tellus.
Dette temaet ble også viet oppmerksomhet gjennom en artikkel i TU nr. 22 1991 av Karl Graf. I artikkelen presenteres blant annet sannsynlig temperaturutvikling rundt og etter tusenårsskiftet. Ettersom vi nå er vel 8 år inne i 2K, er noe av fasiten tilgjengelig. Det ville derfor være interessant om en solforsker kunne kommentere artikkelen av Karl Graf her i bladet.
Så til Jørgen Randers innlegg i TU nr. 709 med samme overskrift. Etter å ha lest dette to ganger (minst), tror jeg at jeg skjønte noe mer. Blant annet noe om de problemene som Galileo måtte ha gjennomlevd i forhold til sin tids vedtatte sannheter og pavemakt.
Total utstøtelse og fare for utslettelse var gjerne straffen for å opponere mot «en rådende vitenskapelig sannhet», for å bruke Randers' ord. Begår Brekke noe av den samme «forbrytelse» som Galileo? Og hvem har hjulpet ham å formidle sitt kjetterske budskap?
Jeg foreslår at den som gav Brekke spalteplass i første runde, bøter på skaden ved å gi Jørgen Randers en fast spalte der han under vignetten KLIMATULL holder TUs lesere oppdatert på den til enhver tid «rådende vitenskapelige sannhet» vedtatt av FNs klimapanel.
Reidar Johan Tyssen
sivilingeniør
