I delstaten Louisiana alene har en million mennesker mistet sine hjem. Nå venter en miljøkatastrofe når den oversvømte byen skal lenses for sterkt forurenset vann hvor likene har duppet i dagevis. Er dette prisen disse menneskene får betale for klimautslippene, også for våre utslipp?
Vesta frykter voldsomme forsikringsutbetalinger dersom et tilsvarende uvær skulle ramme våre breddegrader. Vestlandet fikk nylig en forsmak på denne type ekstremvær da restene av en tropisk orkan ga oss nye, solide nedbørsrekorder. Amerikanske forsikringsselskaper beregnet forsikringsutbetalingene etter orkanen Katrina til omkring 300 milliarder kroner den første uka etter orkanens herjinger. Senere satte presiden Bush prislappen på gjenoppbyggingen av New Orealens til 1300 millioner kroner. I Florida er det nå nærmest umulig å få forsikret et hus i de mest utsatte områdene. Sju mennesker måtte bøte med livet da orkanen slo til mot delstaten Florida. Vinden førte til at hele nabolag ble oversvømt, trær ble røsket opp av bakken og om lag 1,4 millioner hjem mistet elektrisiteten. Katrina skadet eller flyttet 58 plattformer og borerigger i Mexicogulfen, opplyser American Petroleum Institute (API).
Spesielt siden 1995 har orkanaktiviteten økt. Trenden er at orkanene øker i intensitet og at nedbøren øker. Forskningen kan ikke slå fast med sikkerhet at økningen i antall orkaner skyldes menneskeskapt oppvarming. Det er overflatetemperaturen i havet som gir energi til orkanene. Orkaner dannes der overflatetemperaturen i havet er over 26 ºC. I den tropiske del av Atlanterhavet har overflatetemperaturen økt siden målingene begynte for 130 år siden, og den var rekordhøy i 10-års perioden1995-2004. Økningen i overflatetemperaturen er en del av den pågående globale oppvarmingen, som det er sannsynlig at menneskeskapte utslipp har bidratt til, konkluderer Cicero, Senter for Klimaforskning.
Vi er midt inne i omfattende klimaendringer. Vi har fått mildere temperaturer, mer regn og større nedbørsmengder på kort tid, mer uvær, mer ekstremvær, – og verre vil det bli, advarer klimaforskerne. Fjorårets sommer med hetebølger var den varmeste på 500 år. Hetebølgene skyldes global oppvarmning.
Hetebølgene somrene 2002 og 2003 i Europa, som førte til tusener av døde på grunn av den sterke heten, var enten så ekstrem at slikt vær bare inntreffer én gang for hvert 10.000.-50000. år. Eller det var det første glimt av hvordan framtida blir i en verden preget av global oppvarming. Det konkluderer en rekke sveitsiske forskere, ifølge tidsskriftet Nature nr. 1/2004.
Forskerne under ledelse av professor Christoph Schär fra Atmospheric and Climate Science ETH i Zürich konkluderer samtidig med at vi kan vente oss langt mer ekstremvær i årene framover i form av flere oversvømmelser og hetebølger.
Selv om det globale klimaet ikke er stabilt, har klimaendringene de siste hundre årene vært betydelige, sett i et tusenårsperspektiv. Jordas klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til de siste 100-150 årene hatt naturlige årsaker. Som forandringer i solas styrke, endringer i jordas bane rundt sola og vulkanutbrudd. Nå ser det ut til at menneskeheten for første gang står overfor en klimaendring som er et resultat av menneskelige aktiviteter.
FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin tredje hovedrapport fra 2001 med at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år. Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 år, og at nedbøren har økt med mellom 5 og 10 prosent over de nordlige breddegrader i det 20. århundre.
Vi sier at klima er gjennomsnittlig vær. I tillegg til de faktorer som vi føler på kroppen, som temperatur og vind, bruker vi en rekke andre størrelser for å beskrive klimaet for en gitt tidsperiode. Blant disse kan vi nevne nedbør, utbredelse av breer, temperatur i havet, tykkelse på havis og skydekke.
Det finnes mange alarmsignaler. Den berømte snøen på Kilimanjaro smelter og er i ferd med å forsvinne. Enda mer dramatisk er hastigheten i snø- og ismeltingen i Antarktis og nedsmeltingen av Grønlandisen. Isen i havet omkring Nordpolen smelter. Målinger tyder på at 40 prosent av isen er forsvunnet i løpet av de siste 20 år.
Når isen smelter, kan mer av solas stråler absorberes av havet, som dermed vil bli varmet opp enda mer. Is reflekterer nemlig solstråling. Dette er også et eksempel på selvforsterkende mekanismer som griper inn i klimaforandringer, og som gjør dem vanskelige å forutsi.
Dessuten blir det stadig mer åpenbart at drivhuseffekten ikke bare gir et mildere klima, men også et mer dynamisk vær med stormer og skybrudd. Det kommer av at mer vann fordamper fra verdenshavene når temperaturen stiger.
En oppvarming av kloden vil føre til et stigende havnivå. Når temperaturen i havet øker, vil vannmassene utvide seg slik at havet stiger. Dessuten kan en temperaturøkning over land føre til at ismasser smelter. Da vil mengden av vann som renner ut i havet, øke. Begge disse prosessene foregår over et langt tidsrom. På grunn av systemets treghet vil havet fortsette å stige i mange århundrer etter at CO2-utslippene er stabilisert.
Økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon betyr mest (omkring 60 %) for den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten. De menneskeskapte utslippene av CO2 skyldes først og fremst bruk av fossilt brensel (kull, olje og gass) og avskoging i tropiske strøk (regnskog).
Foreløpige tall fra SSB og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at det i 2004 ble sluppet ut 11 prosent mer klimagasser enn i 1990. Bygging av Naturkrafts forurensende gasskraftverk på Kårstø, vil øke utslippene fra 2007 alene like mye som den samlede økningen i utslippene i 2003. Dersom Kyoto-avtalen blir gjennomført, vil vi med forurensende gasskraftverk på land risikere kraftige inngrep i oljevirksomheten eller transportsektoren for å redusere utslippene. Rensing og deponering av CO2 fra framtidige gasskraftverk blir derfor en nøkkel til å stanse økningen i utslippene av klimagasser fra norsk område. Dette blir en sentral oppgave for den nye rødgrønne regjeringen. Nå har vi renseteknologien. Den er også mye billigere enn vi trodde før, viser ferske beregninger fra prosessindustrien og Bellona. Etter at Bondevik-regjeringen brukte fire år på å gjøre ingenting med CO2-rensing, trenger vi nå handling.
Først når vi har politiske myndigheter som nasjonalt og internasjonalt vil gripe inn mot utslippene som påvirker klimaet, kan vi begynne å håpe på at ferden mot klimaendringer og ekstremvær kan begynne å gå saktere og kanskje kunne stanse opp på sikt.
