Fosfor-krisen er kanskje verdens minst kjente krise, skriver ABC Nyheter. Ifølge forskning.no varsler mange forskere om en «Peak phosphorus», i likhet med utrykket «Peak oil».
Sirkulær økonomi og resirkulering er dermed en nødvendighet for at dette livsviktige grunnstoffet ikke skal gå tapt. Her kommer forskningsprosjektet Recover inn i bildet. Med SINTEF som forskningspartner, i samarbeid med NTNU og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), skal det livsviktige stoffet gjenvinnes.
– SINTEFs rolle i Recover er først og fremst å utvikle behandlingsprosesser for avløpsvann som sikrer at fosforet gjenvinnes med minst mulig bruk av energi. Vi arbeider med en metode som kan egne seg for renseanlegg langs kysten, basert på rettvendt osmose, sier seniorforsker i SINTEF, Herman Helness.
Fem spørsmål og svar om nitrogen-forurensing
Begrenset ressurs – både politisk og fysisk
Før Helness forklarer nærmere hvordan dette med rettvendt osmose fungerer, litt om viktigheten av å gjenvinne fosfor, et grunnstoff som har sine kuriositeter:
Det kan både lyse i mørket, og antenne seg selv.
– Fosfor er en begrenset ressurs, ikke bare fysisk men også politisk. Mesteparten befinner seg i Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko, og i Kina. Politisk sett, er det altså ønske om å ha alternative kilder til fosfor.
Det finnes mye fosfor i avløpsvann, og målet er å kunne ta det ut for å nyttiggjøre det til gjødsel. I dag brukes slam, som er avfallsstoffene som er igjen etter at avfallsvannet er renset, til å spres på jorder som jordforbedringsmiddel.
Men forsøk viser at dette ikke er en særlig effektiv måte for jorda å nyttiggjøre seg fosfor og nitrogen fra slam på.
Gjødselvareforskriften setter dessuten strenge krav til behandling og bruk av slam. Kvalitetskravene går i hovedsak på lukt, innhold av tungmetaller, og til å fjerne bakterier.
– En ny forskrift vil trolig begrense bøndenes muligheter til å bruke slam som jordbruksgjødsel på grunn av krav til maksimalt fosforinnhold i slammet. Det er nok en tilleggsmotivasjon til å finne metoder for å kunne gjenvinne fosfor fra slammet og nyttiggjøre seg det på en bedre måte enn før, sier Helness.
Egner seg for renseanlegg langs kysten
SINTEF har kommet fram til at rettvendt osmose kan gi muligheter for bedre nyttiggjørelse av fosfor. Dette skjer gjennom at vannet sendes gjennom halvgjennomtrengelig membran. I denne prosessen beveger vannmolekylene seg fra en løsning med høyere vannkonsentrasjon til en løsning med lavere vannkonsentrasjon.
Metoden egner seg spesielt for å renseanlegg langs kysten da den høye konsentrasjonen av salt i saltvannet langs kysten, gjør at vannet fra avløpsvannet lett vil sive gjennom osmosemembranen. Alt av organiske stoffer og partikler, som nitrogen og fosfor, holdes tilbake på avløpssiden.
– Prinsippet om osmose gjør at en ikke trenger å tilsette energi for å gjøre dette. En oppnår at vannet som siver ut i saltvannet renses veldig godt, samtidig som en sitter igjen med en konsentrert strøm av slam på den andre siden som egner seg til å ta ut fosforet, forklarer Helness.
Når det skal gjøres laboratorieforsøk med avløpsvann, eller kloakk, er det ikke uvanlig å bruke «kunstig» kloakk. Men det mener SINTEF ikke holder. På laboratoriet på Gløshaugen i Trondheim brukes ekte kloakk fra bygninger i nærområdet.
Eksperter om gjenvunnet havplast: «Grønnvasking» og «dypt urealistisk»
Kan også bøte på vannmangel
I Norge har vi nok ferskvann, men vannmangel er et økende problem flere steder i verden. Flere land produserer ferskvann av saltvann ved å bruke en omvendt osmosemembran. Problemet er at det er energikrevende.
– Når det rensede avløpsvannet blander seg med saltvannet langs kysten, får vi fortynnet saltvann. Fordi det er mindre salt i det enn i vanlig sjøvann, er det mindre energikrevende å lage ferskvann av, sier Helness.
Forskerne jobber nå med å regne ut kostnadene ved metoden. Prinsippet med osmose gjør at avløpsstrømmen, eller slammet, er mer konsentrert. Mindre volum fører til at renseanleggene ikke trenger å være så store, det brukes mindre energi for å få fosforet ut av slammet.
Metoden som SINTEF er i ferd med å utvikle, er ny og finnes ikke i dag i bruk.
NTNU på sin side jobber med forsøk med biologisk fosforfjerning, en metode som i dag brukes i fullskala på et anlegg i Hamar. Her framdyrkes en gruppe mikroorganiske bakterier som akkumuleres fosfor, og NTNU ønsker å forbedre metoden.
– Det er stor satsning på sirkulær økonomi. En visjon for nær framtid er å tilpasse verdikjedene i Norge og internasjonalt til gjenbruk av ressurser og oppnå et fungerende marked, sier Helness.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Gemini.
Enestående energikilde 1200 meter under bakken
