Politi og spesialstyrker i Sør-Korea, Kina, USA og Russland bruker i stadig økende grad klonede hunder. Men prisen er fremdeles høy, og dyreetiske spørsmål er uavklarte.
Hvis ferien bringer deg til Sør-Korea, kan det hende at bagasjen din blir sjekket av en klonet hund.
I Sør-Korea har forskeren Hwang Woo-suk fra bedriften Sooam Biotech Research Foundation produsert over 200 klonede hunder etter at han, som den første, lyktes med prosedyren i 2005. Noen av dem har blitt klonet for privatpersoner som har betalt omkring 660.000 kroner for dem, men en annen stor avtaker er de sør-koreanske myndighetene, som blant annet bruker dem som sporhunder ved flyplassen Incheon.
Siden har flere bedrifter fulgt i sør-koreanernes fotspor, så i dag tilbyr Viagen Pets i USA og Sinogene i Kina også å klone hunder for både private, myndigheter og militære enheter.
I Kina tog man tidligere i år i bruk en klonet politihund av rasen kunming ulvehund, som er i slekt med schäferhunden. Ifølge South China Morning Post er den klonet av en syv år gammel tispe som har vist enestående gode egenskaper som politihund.
Sporhunder til Russland
Politiet i Russland, hvor de ikke selv kloner, har ifølge Russia Today mottatt tre belgiske malinois-hunder fra Sooam Biotech Research Foundation. Hundene er klonet av en av Sør-Koreas beste sporhunder. Én av hundene skulle ifølge nyhetsbyrået brukes i forbindelse med arkeologiske utgravninger og søk etter militære graver, mens de to siste ble levert til politiet i Yakutsk – en region som Sooam Biotech Research Foundation har store interesser i, siden området er rikt på mammutrester som sør-koreanerne gjerne vil bruke til kloning.
SWAT-team har fått kloner
Sør-koreanerne har også klonet hunder til Shallow Creek Kennel i USA, som leverer hunder til de amerikanske spesialstyrkene, og Viagen Pets samarbeider ifølge et intervju i fagtidsskriftet American Veterinarian med en hundetrener som blant annet leverer hunder til politiets såkalte SWAT-team (Special Weapons And Tactics, red.).
Dolly-metoden
Forskerne skaper klonene ved såkalt kjernetransplantasjon. Først tas det ut en moden eggcelle fra en tispe, og deretter stikker forskerne et hull i cellen og fjerner cellekjernen. Så tar de en celle fra den hunden som skal klones, og frigjør cellekjernen. Ved elektrisk stimulering fusjoneres kjernen fra donorcellen deretter med den kjerneløse eggceller, slik at det dannes en celle som oppfører seg som et befruktet egg. Det er den samme teknikken som ble brukt til å klone sauen Dolly tilbake i 1996. For hunder har man imidlertid den komplikasjonen at eggene deres først modnes på vei gjennom egglederen, og ikke i selve eggstokken, som hos de fleste pattedyr. Derfor er man nødt til å vente på at tispen som skal levere donoregget, har løpetid før man kan ta ut eggene dens.
Kloner kan spare kostbar trening
For myndigheter og militære kunder er de klonede hundene interessante fordi man håper at dette vil øke sannsynligheten for at de hundene man investerer store beløp i å trene opp, faktisk kan klare de oppgavene som de er utsett til, og ikke blir syke for tidlig.
Video av de russiske hundene:
Ifølge den kinesiske avisen China Daily tar det fire til fem år å trene opp en dyktig sporhund. Prosessen kan koste godt over 600.000 norske kroner. Sinogene tar omkring 440.000 kroner for å klone en hund, så hvis man kan redusere feilraten med noe få prosent ved å klone, kan det være penger å spare.
Dette er også resonnementet i Sør-Korea, hvor det ifølge en åtte år gammel artikkel på CNNs nettsider kostet omkring 350.000 å trene en opp hund til å finne narkotika og sprengstoffer blant tusener av kofferter. Dessverre var det bare tre av ti hunder som kom gjennom treningen, og som også dugde til jobben etterpå. Med de klonede hundene, som myndighetene den gangen betalte 875.000 kroner for, var suksessraten 100 prosent.
Er kloningen verdt fordelene?
Men suksessen er bokstavelig talt dyrekjøpt. For suksessraten for graviditetene har vært et stort problem.
Da Hwang Woo-suk i 2005 ville klone en afghansk mynde, krevde dette dermed at han plasserte 1000 egg i 123 forskjellige tisper. Bare tre av dem ble gravide, én aborterte, en annen valp døde like etter fødselen og bare én overlevede. I dag hevder Soaam ifølge en artikkel i Vanity Fair at suksessraten nå er oppe på 30 prosent, men det stiller andre forskere i den samme artikkelen store spørsmål ved.
Dessuten mener både forskere og dyrevernorganisasjoner at det er uetisk å klone hunder, fordi man påfører hundene gener som de ikke ville ha fått ved naturlig forplantning – for eksempel får rugehundene hormoner for å gjøre dem mottagelige for donoreggene.
«Det er ikke bra for hundene at de sprøyter inn disse hormonene, og spesielt ikke når behandlingen blir gjentatt igjen og igjen», argumenterer CheMyong Jay Ko, som leder et forskningslaboratorium innen forplantning og stamceller på University of Illinois ved Urbana-Champaign, i Vanity Fairs artikkel.
Danske Ingeniøren har prøvd å få en kommentar fra det danske Rigspolitiets Politihundetjeneste, men de har ikke svart innen redaksjonens deadline.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk
