KAMPEN OM Å være først til å klone menneskeceller er i full gang. Å lage nye mennesker nøyaktig likt et annet menneske, er så kontroversielt at den første vellykkede kloningen neppe vil bli publisert. Derimot har terapeutisk kloning der en menneskecelle brukes som utgangspunkt for å lage stamceller og dermed nytt vev, så mange medisinske fordeler at den høyst sannsynlig vil tvinge seg frem. Selv om mange land, deriblant Norge, forbyr denne typen forskning.
I fjor høst publiserte Massachusetts-selskapet Advanced Cell Technologies (se artikkel side 6) at forskerne deres hadde greid å klone menneskeceller. I ettertid viste det seg at det mildest talt var en overdrivelse at selskapet hadde lyktes. Kritikken fra forskningsverden lot ikke vente på seg. Hvordan kunne et fagtidsskrift godkjenne publiseringen av så tynne forskningsresultater? Ledelsen i ACT forsvarer seg med at den vil drive forskningen i åpenhet og publisere resultater etter hvert, blant annet for å holde i gang debatten om terapeutisk kloning. Den amerikanske kongressen har så langt forbudt institusjoner med offentlig støtte å gjøre forsøk med terapeutisk kloning.
Forskningsmiljøene, spesielt private, ønsker å tiltrekke seg investorenes interesse og mer kapital til å intensivere forskningen. Her ligger store inntekter og venter når forskningsresultatene blir medisiner. I tillegg gir det å være først, høy prestisje i det internasjonale fagmiljøet. Om et par tiår kan det resultere i en Nobelpris.
Debatten om terapeutisk kloning er viktig, noe Bioteknologinemnda og lekfolkspanelet har bidratt til i Norge. Men den må føres på de rette premissene. Når et selskap på sviktende grunnlag får oppmerksomhet i media over hele verden, bør det ringe en bjelle i redaksjonene om at selv forskere kan smøre på for å få publisitet.
Store inntekter venter når forskningsresultatene blir medisiner.
