MARITIM

KNM Helge Ingstad: Gjenstår fortsatt flere dager med forberedelser

Fram og tilbake med kranlekteren Rambiz.

Kranlekteren Rambiz drar fram og tilbake mellom Hanøytangen og havaristedet.
Kranlekteren Rambiz drar fram og tilbake mellom Hanøytangen og havaristedet. Kystverket
Arne FenstadArne FenstadJournalist
28. jan. 2019 - 15:18

Hevingen av KNM Helge Ingstad kommer neppe til å starte denne uken heller.

– Det gjenstår flere dager med forberedelser til hevingen, og så må vi vente på værvinduet på fem til seks dager, sier Jannicke Hauan Strand, kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell. 

Før helgen var kranlekteren Rambiz i gang med å stramme kjettingene som skal brukes til å løfte havaristen, men i helgen blåste det opp slik at lekteren måtte slippe kjettingene og dra tilbake til Hanøytangen.

På søndag var kranlekteren tilbake ved KNM Helge Ingstad, og mandag melder Forsvaret at strammingen av kjettingene er i gang igjen. 

På tirsdag skal vinden øke på igjen. Det er meldt om roligere forhold mot slutten av uken. Sisyfos-arbeidet er krevende, ifølge Hauan Strand. 

– Det krever mye av organisasjonen, sier hun.

På overtid

Kollisjonen mellom Helge Ingstad og tankskipet Sola TS skjedde 8. november i fjor.

11. januar i år kunne Forsvaret melde at de skulle være klare til å starte hevingen av fartøyet i uke fire, altså fra 21. januar. 

Siden da har hevingen blitt utsatt dag for dag. Årsaken er at værforholdene er stadig skiftende og gjør at arbeidet blir oppstykket. For å starte selve løftet kreves det akseptable værforhold, det vil si under en halv meter sjø og ingen kastevind, i fem til seks dager. 

I tillegg skal fire av de 16 kjettingene som skal brukes under hevingen lirkes i riktig posisjon etter at skipet er hevet litt fra bunnen. 

Jobber for gjenbruk

Kommandør i Forsvarsmateriells maritime kapasiteter, Petter Hellesen, sa tidligere denne måneden til TU at de jobber for at skipet skal bli seilingsklart igjen etter hevingen, men at sjansen for at det blir mulig blir mindre og mindre for hver dag som går.

De store skadene forventes å oppstå når skipsvraket når overflaten og kommer i kontakt med luft. Hellesen forventer at noe av mekanikken i verste fall kan brukes som reservedeler på de andre fregattene, mens mye av den høyteknologiske elektronikken er vanskeligere å berge.

Ikke tømt

I etterkant av ulykken forsøkte beredskapsavdelingen i Kystverket å tømme drivstoffet fra tankene til skipet, men arbeidet ble avsluttet før tankene var tømt. Om lag 200 kubikkmeter drivstoff skal være igjen om bord. 

Dersom alt drivstoffet skulle blitt tømt, ville fartøyet kunne blitt tyngre i og med at drivstoffet veier mindre enn vannet som det ville blitt erstattet med.

Når skipet heves er planen å tømme det for vann kontinuerlig, slik at det ikke skal veie for mye. Planen er å åpne alle dører og skott slik at vannet flyter naturlig ut. Selve løftet er forventet å ta om lag tre til fire dager.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.