To tårn som kan overføre drivstoff til to skip samtidig, regnes som det viktigste verktøyet på det nye logistikkfartøyet KNM Maud.
Skipet er konstruert for såkalt «Replenishment at Sea» (RAS), altså etterforsyning på åpent hav under fart.
Nå i november har det gått to år siden Sjøforsvaret endelig kunne overta skipet fra DSME-verftet i Sør-Korea, men fortsatt er det en rekke utestående garantiarbeider. Reparasjon av RAS-rigg er en slik garantisak.
Se presisering fra Sjøforsvaret nederst i artikkelen
– Som følge av covid-19-situasjonen har det vært vanskelig å få den nederlandske leverandøren til Norge for å utføre reparasjonen. For å opprettholde tidsskjema for klargjøring av KNM Maud til operativ tjeneste, er det derfor besluttet å sende skipet til Nederland for å få arbeidet utført der, opplyser kommandørkaptein Torill Herland, som er kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, til Teknisk Ukeblad.
En konsekvens av dette, er at KNM Maud går glipp av den årlige storøvelsen Flotex i november. Det ser også ut til å bli en forsinkelse i innfasingsplanen.
Sjøforsvaret har tidligere i 2020 kommunisert at målet var full operativ evne (FOC) innen sommeren 2021, men samtidig understreket at dette blant annet var avhengig av skipets tekniske tilstand. Nå skriver Sjøforsvaret at de jobber med å få fartøyet operativt til høsten 2021.
Det vil i så fall bety at KNM Maud først kan tas i bruk cirka fem år etter den kontraktfestede overtakelsesdatoen som tilsa levering innen 30. september 2016.
Prioriterer reparasjoner
De godt synlige RAS-tårnene rett foran brua på KNM Maud brukes altså til forsyning av diesel, helikopterdrivstoff og ferskvann.
Med en avstand på minst 35 og maks 50 meter fra hverandre, skytes en wire over fra RAS-tårnet og til skipet som skal etterfylles. Slanger trekkes over og fyllingen kan begynne. Wiren skal stå spent med en kraft på 7-12 tonn mens fyllingen pågår.
RAS-operasjoner styres fra et eget kontrollrom, der også hele fartøyet kan styres fra om det skulle være behov. «Maud» kan etterfylle via alle tre slanger og et skip på hver side samtidig i opp til 16 knop hastighet og 5-6 meters sjøgang, ifølge opplysningene Teknisk Ukeblad fikk om bord like etter at skipet ankom Haakonsvern for halvannet år siden.
Etter planen skulle KNM Maud primært øvd RAS under Flotex 2020.
– Med defekt RAS-rigg vil en stor del av øvingsutbyttet bortfalle, og fartøyet er derfor tatt ut av øvelsen. Evnen til å levere drivstoff er en av KNM Mauds hovedfunksjoner. Sjef Marinen og Nasjonalt Sjøoperasjonssenter har derfor besluttet at fartøyet skal prioritere reparasjon av RAS-riggen fremfor å delta på årets Flotex, opplyser Herland.
Siste eksamen til våren
Etter at KNM Maud ankom Bergen i mars 2019 fikk skipet seilingsforbud da det ble avdekket vesentlige feil og mangler. Siden den gang har det åpenbart blitt gjort framskritt.
I midten av august i år startet den tekniske innkjøringa opp etter en lang periode med retting av garantifeil. I starten av oktober gjennomførte «Maud»-besetningen sikkerhetsmønstring av hele fartøyet. Før dette seilte «Maud» inn Sognefjorden og deretter Aurlandsfjorden til Flåm for å trene på navigasjon i relevant farvann og skaffe seg kjennskap til denne delen av vestlandskysten.
Den siste etappen på den snirklete og sene seilasen mot full operativ evne, er gjennomføring av «Fleet Operational Sea Training» (FOST) hos britiske Royal Navy.
.png){kind=logo}
Etter planen nå skal KNM Maud til FOST i mai/juni 2021, får Teknisk Ukeblad opplyst.
KNM Maud er nesten 50 meter lenger og har fem ganger så stor tonnasje som fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, og er det største skipet Sjøforsvaret noen gang har hatt.
Pågått siden 2002
Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. Forsvarets logistikkorganisasjon startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009. Det koreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME) vant anbudskonkurransen i 2013.
Etter byggestarten i mai 2015 kom det mange negative meldinger fra DSME. Blant annet skal prosjektet i 2015 indirekte ha blitt rammet av to branner på verftet, som ligger på øya Geoje, en times biltur sør for Busan.
Sommeren 2016 var det klart at prosjektet var flere måneder på etterskudd. Da fikk Stortinget beskjed om at fartøyet skulle bli levert tidlig i 2017.
Da vi kom til januar 2017, var skipet blitt ytterligere rundt ni måneder forsinket. Da ble leveransen estimert til å finne sted «medio høsten 2017».
I slutten av juni 2017 skrev Teknisk Ukeblad en ny sak om prosjektet. Da var budskapet fra Forsvarsmateriell at leveransen ville skje «i løpet av året».
Da Forsvarsdepartementet la fram enda en ny tidsplan i september 2017, forklarte de at forsinkelsene i hovedsak skyldtes verftets mildt sagt anstrengte økonomiske situasjon der den sørkoreanske regjeringen bidro med flere redningspakker. I meldinga «Ny leveringsdato for KNM Maud», der det ble opplyst at skipet i stedet skulle overtas 30. april 2018.
Heller ikke denne tidsplanen holdt. Det så positivt ut en stund etter jomfruferden like før jul i 2017, men under en av de større testseilasene før overlevering, skal hovedmaskineriet ha blitt skadet, ifølge Forsvaret.
Leveransen fant til slutt sted 16. november 2018, for øvrig tre dager etter at fregatten KNM Helge Ingstad sank.
Oppdatert fredag 30. oktober klokka 15.42: Sjøforsvaret presiserer at det som skal gjøres med RAS-riggen ikke er garantiarbeid, som de først opplyste til Teknisk Ukeblad, men tilpasninger og justeringer før idriftsettelse. Her må leverandør være til stede, noe som har skapt problemer. På grunn av covid-19-situasjonen har det vært vanskelig å få leverandøren til Norge, derfor ble det besluttet å sende «Maud» til Nederland i stedet. For øvrig har Teknisk Ukeblad fått bekreftet at en av de innleide konsulentene om bord på fartøyet har testet positivt for korona.
Rheinmetall: – Typisk norsk å få trøbbel i forsvarsanskaffelser som andre land unngår
