– Når spaden settes i jorda, så må man vite akkurat hvor spaden skal settes.
Dette sier Sigve Pettersen, leder for innovasjon og utvikling i Building Smart Norge, når han skal forklare hvorfor han og andre eksperter fra inn- og utland er samlet i Standard Norges lokaler på Lysaker. Sammen skal de nedsette krav om hvordan kartdata, GIS, og bygningsdata, BIM, skal samkjøres i en ny internasjonal standard (ISO).
Kobles sammen
På fagspråket kalles dette GIS-BIM interoperabilitet. Standardiseringen skal gjøre at software som brukes i byggeprosesser vil kunne forstå data på tvers av de ulike GIS- og BIM-domenene, uten at det er noen form for menneskelig innblanding. Som for eksempel at noen må inn å kode eller transformere data.
– I et kart (GIS), så kan du se at det er masse bebyggelse og veier. Men hvis du skal i gang med et byggeprosjekt, så holder det ikke bare med en stor boks i et kart som sier at der er det et bygg. Du må vite helt detaljert hvordan veggene i bygget er satt opp. Men da har du plutselig beveget deg fra GIS-domenet til BIM, sier Pettersen.
– I byggeprosesser møtes disse systemene, GIS og BIM, hele tiden. Men de snakker ikke sammen, sier han.
Han forteller at behovet for en internasjonal standard innen dette området er stort.
– Jo mer koblet verden blir, jo mer viktig er det at standardene som vi baserer oss på er forent og harmonisert. For man vil ha tilgang til informasjon inn i sin kontekst, sier han.
Morten Borrebæk fra Kartverket forteller at interoperabilitet mellom GIS og BIM vil sikre et bedre samspill og utnyttelse av hverandres data til gjensidig nytte.
– På samme måte som det er viktig å plassere bygninger i terrenget slik som med georeferering av BIM-objekter, er det viktig at de samme bygningene kan benyttes for oppdatering av de geografiske databasene. Dette gjelder ikke bare tradisjonelle bygninger men også infrastrukturobjekter, slik som vei, jernbane og ledninger, sier han.
- Kunstig intelligens i byggeprosesser: Norsk AI-verktøy skal halvere planleggingstiden (TU Ekstra)
Slipper mange ledd for å innhente kartdata
Og før spaden kan settes i jorden, må arkitekt og byggherre innhente informasjon om tomten der de skal bygge.
Kart med tomtens adresse må bestilles fra kommunen eller andre kartleverandører. Til kartet som leveres, stilles det en rekke tekniske krav. Blant annet må det ha SOSI-format, som er den største nasjonale standarden for digitale geografiske data. For å unngå målestokkfeil må kartet leveres på EUREF NTM, et koordinatsystemet som benyttes i bygge- og anleggsbransjen i Norge. Hvis ikke, må en GIS-kyndig arkitekt bruke software som kan transformere koordinatene.
Deretter må tomten georefereres av en GIS-kyndig arkitekt eller konsulent. Georefereringen går ut på å stedfeste tomten i kartet med koordinater. Det settes et georefereringspunkt i kartets rutenett. Punktet brukes som et lokalt origo i BIM-modellen, som alle aktører kan navigere ut fra senere i byggeprosessen.
– Georefererte data viser nøyaktig hvor det skal bygges. Vi får kommentarer fra hele verden, for mange lurer på hvordan man georefererer, uavhengig av hvilke verktøy man bruker, sier Pettersen.
Han mener at den nye ISO-standarden vil effektivisere byggeprosessen og kutte mange ledd.
– Blant annet vil man slippe å skrive inn stedsdata mange ganger. De som jobber med dette, vet hvor tidsbesparende det vil bli. Med en automatisk datautveksling vil man også unngå menneskelige feil, sier han.
Smarte byer uten monopol
Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge, mener at dette ISO-prosjektet tilrettelegger for innovasjon, og skaper et fritt marked der alle kan delta. Han påpeker at vi bør unngå at et stort selskap får monopol på en standardløsning i utviklingen av smarte byer.
– Hvis infrastukturen bare skal følge en leverandør, så blir vi låst til deres standard, og de kommer til å bestemme alt som er knyttet til smart byutvikling, sier han.
– Vi ønsker at våre byer skal være en markedsplass. Der alle leverandører, små og store, internasjonale eller lokale, kan utvikle løsninger som passer med den felles infrastrukturen, sier han.
En åpen prosess
I utviklingen av standarder er det mange forskjellige aktører med ulike interesser. Mehus forteller at interessekonflikter er uunngåelig, men at prosessene er ryddige.
– Vi lar alle rundt bordet ha sine meninger, og komme med sine argumenter. Og så finner vi gode kompromisser, sier han.
– Det er det som er så vakkert med standardiseringsarbeid, at alle respekterer hverandres meninger og lytter til dem, legger han til.
I det videre arbeidet med GIS-BIM-standarden, kan alle som ønsker det komme med kommentarer eller dele erfaringer. Standarden skal være klar om halvannet år, mens utkastet vil være klart allerede til høsten. Selv etter standarden er satt, er den ikke hogd i stein. Standarder kan utvikles og revideres, forklarer Mehus.
- Standard for CO2-lagring: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden
