Vinnerutkastet til ny hoppbakke i Holmenkollen er tegnet av arkitektfirmaet JDS Architects og skrår opp i luften, uten understøtte.
Overrennet skal konstrueres i stål, men arkitekt Bjørn A. Ardø tror den rektangulære formen kan føre til usikkerhet for svingninger og bevegelser i tårnet.
Som gummi
– Stål er sterkt, men har en ganske høy elastisitet. Det kan oppstå svingninger i tårnet som kan gjøre det umulig å kjøre ned overrennet. Dette vet man ikke noe om før det har blitt gjort modellforsøk, sier Ardø.
Har høy egenfrekvens
Hadde bakken vært planlagt i betong, hadde dette vært et mindre problem siden betong er tregere og har en større dempingsfaktor.
– Da stålkonstruksjoner gjerne har høy egenfrekvens, vil det føre til at selv mindre utslag kan gjøre det umulig å avvikle et renn, forklarer Ardø.
Han viser til brua over Tacoma Narrows i den amerikanske staten Washington som det mest kjente eksempelet på at vinden får en stålkonstruksjon til å kollapse. Brua gynget med vinden og kollapset i 1940 fordi den hadde samme egenfrekvens som den turbulente vinden rundt brua.
Se video av Tacoma Narrows Bridge som kollapser.
– Bør undersøkes nøye
Sivilingeniør Øystein Løset prosjektleder i konsulentfirmaet Dr. techn. Olav Olsen bekrefter at dette kan være et problem.
– Dette er noe som bør undersøkes nøye. Det er ikke et uoverstigelig problem, men det vil være veldig kjedelig å hoppe i denne bakken hvis det kommer slike svingninger, sier Løset til Teknisk Ukeblad.
Han var involvert i forslaget om å bygge en stor vindskjerm som kan skjerme Holmenkollen fra tåke og vind, og hindre at været påvirker hopprennet.
Konstant vind er problemet
– Vindskjermen vår var ment å beskytte hopperne fra kastevinder når de gikk ut i luften. Her snakker vi om to forskjellige vindeffekter. Det ene er kastevinder som eventuelt tar hopperne. Problemet med at tårnet vibrerer er ikke kastevinder, men mer konstant vind som, avhengig av vindhastighet og hvordan tverrsnittet ser ut, setter tårnet i svingninger, sier Løset.
Han forteller at dette kan merkes som konstante vibrasjoner eller større og langsommere bevegelser av hele tårnet.
For lite i annen bakke
– Det kan være rimelig moderat vindstyrke som gjør at tårnet begynner å svinge, når man ellers ville sendt hopperne utfor, sier Løset og legger til at man kan godt tenke seg at man ville avviklet et hopprenn med de vindhastighetene i en annen bakke.
Løset legger til at han forutsetter at de som prosjekterer hoppbakken har kunnskap om dette. Forsøk kan blant annet gjøres i vindtunnel, eller det kan gjøres beregninger.
Les også:
Tidspress for Holmenkollen
River Holmenkollen i høst
Hoppbakker å strekke seg etter (BILDESERIE)
- Kollen-tårnet hadde aldri holdt
Holmenkollen kan bli bygget inn
– Gjør teoretiske simuleringer
Hagbarth Vogt-Lorentzen i TerraMar, som har prosjektledelsen for nye Holmenkollen bekrefter at vindforholdene er noe de ser på.
– Dette regnes det på nå. Vi har Norconsult som teknisk rådgiver og de har engasjert et miljø i Trondheim som jobber med vindproblematikken, forteller Vogt-Lorentzen.
Erfaring
Det er selskapet CFD Norway som er hyret inn for å se på vindproblematikken i Holmenkollen. Sammen med Sintef sto selskapet bak rapporten om vindforholdene i et framtidig skiflygingsanlegg i Vikersund eller Rødkleiva. Beregninger kan blant annet gi svar på mulige vibrasjoner i konstruksjonen.
– De er engasjert for å gjøre teoretiske simuleringer og beregningsmodeller. Før de er ferdig, blir det meningsløst å svare på spørsmålet, sier Vogt-Lorentzen til Teknisk Ukeblad.
