Nordmenn er ikke som andre. I andre land forflytter folk seg rundt på sykler lik de vi hadde for ti, femten år siden. Her til lands tråkker de fleste av oss rundt på terrengsykler, selv om de aller færreste våger seg utenfor det faste veidekket.
- Nå er det en klar trend mot komfort, sier produksjonssjef Lars Forus i Cycleurope Norge AS, tidligere Øglænd. I stedet for rene terrengsykler øker den mer urbaniserte bysykkelen i popularitet.
Den er i utgangspunktet en terrengsykkel, men har fått skjermer, bagasjebrett og tynnere dekk. En annen og mer sporty utgave, for de som skal tilbakelegge større distanser i høyt tempo, har fått litt lengre ramme og større hjuldiameter.
Ulike dekk
Mens terrengsykler typisk har 26 tommers hjul med 47 til 50 mm brede dekk, har de nye bysyklene dekk som er 35 til 40 mm dekk brede og kontinuerlig gummibane i stedet for et grovt knastemønster. Sportssykkelen har de samme smale dekkene, men hjuldiameteren er økt til 28 tommer. Til sammen gir disse endringene mindre rullemotstand og en mer lettråkket sykkel.
Ifølge Forus hører stålrammer nå til historien. Med unntak av noen barnemodeller er det aluminium som har overtatt. Mens stålrammene veide mellom to og tre kilo, veier en al-ramme halvannen kilo. Synes du det er for tungt, kan du spare ytterligere en halvkilo ved å satse på en ramme i magnesium, titan eller karbonfiber. I tillegg sparer du inn vekten av en god del tusenlapper.
Demping
Demping stjeler en del virkningsgrad. Likevel er det en klar trend mot fjærende forgaffel. Det er også blitt vanlig å montere setet på en fjærende setepinne.
- Disse to dempemekanismene i kombinasjon gir moderne sykler meget høy komfort, selv når du sykler på dårlig vei, sier Forus.
Heldempede rammer, det vil si de som også har fjæring på bakhjulet, er det ikke stor etterspørsel etter. De blir tyngre og har dårligere virkningsgrad. Ifølge Forus er slike rammekonstruksjoner først og fremst er beregnet på tøff terrengsykling, selv om det er mulig å koble ut bakdempingen når du sykler på vanlig vei.
Skiver
Skivebremser har eksistert lenge på kostbare sykkelmodeller og er de på vei ned i lavere prisklasser. Selv om de kostbare hydrauliske modellene er yppelige, så er Forus skeptiske til de billige, mekaniske skivebremsene som er lansert.
- Vanlige V-bremser er blitt svært gode. De beste felgbremsene er så gode at det trengs en progressiv bremseregulator for å hindre låsing av forhjulet, sier han.
Et problem skivebremsene eliminerer, er at felgen slites.
- Det er viktig å ha klosser som passer til felgen og passe på renhold og vedlikehold, sier han. Veistøv kan bli den rene slipepastaen, og det har ikke felgen godt av.
Girer opp
Trenden mot stadig flere gir har flatet ut.
- Om sykkelen har 7, 21 eller 27 så er det mye å gire på. Ekstreme modeller har et utvekslingsforhold på opptil 500 prosent, mens normale modeller ligger på 300. 7-girs modeller med innvendig gir ligger på 250 prosent, sier Forus. Han mener lukkede navgir med syv trinn er mer enn nok for de som bruker sykkelen i byen. De utvendige girene med tre tannhjul foran og fra syv til ni bak, krever mye mer vedlikehold.
- Det er nesten ingen som har et bevisst forhold til alle de mulige utvekslingstrinnene når det blir for mange gir. Folk bruker stort sett det største tannhjulet foran til vanlig kjøring, eller det minste ved tung belastning, og så girer de med tannhjulene bak. Da er jo antallet effektive gir under ti allikevel, sier han.
Til høsten kommer den første sykkelen med elektronisk styrt automatgir på markedet fra japanske Shimano. Shimano har lenge vært den dominerende leverandøren på sykkelgir, men nå begynner SRAM, tidligere tyske Sachs, å gjøre seg gjeldene igjen.
Den tidligere store produksjonen av sykler her i landet er det helt slutt nå. I beste fall settes sykler sammen fra ferdige komponenter som produseres i Østen og i noen europeiske land. Sykkelmarkedet i Norge har holdt seg ganske stabilt i mange år på rundt 240.000. I fjor gikk salget tilbake med i underkant av 15 prosent, men i år ventes det å være normalt igjen.
