I en tale til Arbeiderpartiets landsstyre 4. september sa statsminister Jens Stoltenberg at samferdsel skal høyere opp på den politiske dagsordenen. «Vi trenger et samferdselsløft», sa statsministeren.
Ikke akkurat en stor nyhet. Utenfor storting og regjering har dette vært en erkjennelse i en årrekke.
Plan
«Men det må være en økning som gjør at vi samlet kan bruke flere titalls milliarder kroner mer i løpet av tiårsperioden planen gjelder for», fortsatte statsministeren. Planen han viser til er Nasjonal transportplan. En titt på tallene viser fort at flere titalls milliarder ikke er så mye verdt, selv om det høres mye ut.
I den såkalte Planrammen i forslaget til ny Nasjonal transportplan er det foreslått drøyt 206 milliarder kroner i neste tiårsperiode for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket til sammen. Denne summen er 2007-kroner uten prisstigning.
Autovekst
Når regjeringen i januar legger frem stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan, vil alle tallene være justert til 2009-kroner. Dermed ligger det allerede inne en automatisk vekst på mange milliarder kroner. Men selv om vi forholder oss til utgangspunktet i forslaget, altså 2007-kroner, må det legges på minst 60 milliarder kroner bare for å holde tritt med prisveksten.
I ytterste konsekvens kan statsministerens tilsynelatende sjenerøse forslag om «flere titalls milliarder» være en ren nødvendighet om det ikke skal bli en reell reduksjon i bevilgningene til samferdsel. Dette må sosialøkonomen Stoltenberg ha kjent til da han skrev sin tale.
Bløff
Derfor minner statsministerens nye interesse for samferdsel om et forsøk på å få lettvint politisk gevinst av en liksomvekst. For dem som er enda mer kritiske kan det rett og slett minne om et forsøk på å føre velgerne bak lyset med en bløff.
Statistisk sentralbyrå regnet ut at staten kan bruke 30 milliarder kroner mer på vei og jernbane hvert eneste år uten at det skader norsk økonomi i nevneverdig grad. Det blir i så fall 300 milliarder kroner i hele perioden for den utgaven av Nasjonal transportplan som regjeringen nå arbeider med.
Med en slik vekst vil vi ende på nærmere 600 milliarder kroner om prisstigningen inkluderes, som er tre ganger så mye som den opprinnelige summen.
Da blir Stoltenbergs «flere titalls milliarder» litt stusslige.
