Effekten av klimaendringene vi nå ser rundt oss er en risiko vi ikke lenger kan ignorere, men som vi må håndtere på lik linje med alle andre.
Ethvert styre for virksomheter med verdier eksponert for ekstremvær, som for eksempel offshore olje og gass, bør etter min mening derfor utfordre virksomhetens administrasjon på hvordan denne risikoen er vurdert i forhold til drift av eksisterende virksomhet og investering i ny infrastruktur.
Det samme spørsmålet må besvares når myndigheter gjør langsiktig investeringer i infrastruktur. Hvordan tar vi høyde for effekten av de klimaendringene som kommer?
Mer vær
Langtidsvarselet er tydelig; klimaet er i endring og det blir mye ekstremvær i tiårene fremover.
Klimaendringer i form av ekstremvær, tørke og hetebølger er allerede med på å forstyrre landbrukssystemer, strømnett, byer og lokalsamfunn, og vil utgjøre en betydelig del av det nye risikobildet.
Virksomheter innenfor alle bransjer med lange forsyningskjeder vil bli påvirket av den stadig økende klimarisikoen. Selv i Norge vil vi måtte regne med mer ekstremvær.
Røde Kors skriver i rapporten «Felles beredskap – felles ansvar» at ekstremvær vil øke i omfang og hyppighet i Norge; «Både sannsynligheten for regnflom og høy vannstand og sannsynligheten for sommertørke og skogbrann vil øke betydelig i mange regioner.»
Norges vassdrags- og energidirektorat brukte i 2013 nesten 200 millioner kroner på sikringstiltak mot flom, erosjon og skred i norske kommuner, og i det nylig fremlagte statsbudsjettet økes satsingen med ytterligere 55 millioner kroner.
Klimagassene som allerede er i atmosfæren, vil medføre uunngåelige konsekvenser i løpet av de neste tiårene.
Næringslivet må med
For å bremse utviklingen av videre klimaendringer må vi dramatisk redusere utslippene, sette en stopper for avskoging og legge om til energi- og transportsystemer basert på mye mer fornybar energi.
Dette haster og er viktigere enn noensinne. Samtidig må vi tilpasse oss klimaendringene vi nå observerer.
Næringslivet har mye å tjene på å investere i og tilrettelegge for mer robust infrastruktur og lokalsamfunn.
Etter at orkanen Sandy gjorde enorme skader på USAs østkyst, etablerte New Yorks borgermester Michael Bloomberg et fond på over 20 milliarder dollar for å ruste opp hele kystlinjen og gjøre den mer motstandsdyktig mot fremtidige stormer og høyere havnivå.
Dette hjelper både lokalsamfunnet og bedrifter ved å forsterke infrastruktur for blant annet kommunikasjon, energi og transport.
Vi trenger den samme type forebyggende tiltak her i Norge, men når jeg prater med ledere for virksomheter innenfor alt fra strømsektoren til olje- og gassindustrien, er det flere som etterlyser anerkjente metoder for å evaluere hvordan og i hvilken grad man er og vil bli eksponert.
For å komplimentere vårt langvarige arbeid med å redusere klimaendringer, har vi i DNV GL derfor utarbeidet en metode for risikobasert vurdering av klimatilpasninger.
I løpet av de siste to årene har vi utviklet verktøy som hjelper beslutningstakere med å vurdere hvordan virksomheter og lokalsamfunn er eksponert for klimarisiko og evaluere kost-nytte-analyser for ulike tiltak som kan utføres.
Samarbeid en nøkkelfaktor
I disse dager er vi i ferd med å ta disse metodene i bruk for å støtte våre egne investeringer. I sommer undersøkte vi for eksempel om vårt nye laboratorium i Arnhem er sårbart for de regelmessige, og til tider særs alvorlige flommene vi forventer i en verden som blir stadig varmere.
Vi har også gjennomført en rekke casestudier for å utrede hvordan verdier, drift og forsyningskjeder innen industriene vi arbeider med, inkludert strømnett, offshoreplattformer, skip og spesifikke områder slik som Panamakanalen, utsettes for klimaendringer og hvilke tilpasningsalternativer som ville vært de mest kostnadseffektive.
Langtidsvarselet spår fortsatt endringer i klimaet de neste tiår, og samarbeid er en nøkkelfaktor i tilpasningen til disse endringene.
Næringslivet må samarbeide med offentlig sektor og lokalsamfunn, for å øke effekten av innsatsen og bidra til å utvikle et mer robust samfunn – noe som igjen vil bidra til et mer stabilt miljø for næringslivet.
