Bærekraft er i dag etablert på næringslivets agenda, men det er fortsatt behov for å bevege seg fra store ord til konkret handling. Dette er blant konklusjonene i DNV GL-rapporten "Impact - Transforming business, changing the world" som CEO Henrik O. Madsen presenterte i FNs Generalforsamling, torsdag i forrige uke.
Rapporten er en studie av FNs Global Compact, verdens største næringslivsplattform for bærekraftig utvikling har hatt de siste 15 år - og en tilstandsrapport på næringslivets tilnærming til bærekraft.
Har den globale økonomien endret seg til det bedre? Og hva har vært effekten av Global Compact i denne endringen?
I tillegg til å besvare disse spørsmålene, gir vi også anbefalinger på hva hvilke grep som tas fremover mot 2030 for å akselerere - og skalere - utviklingen mot en bærekraftig verdensøkonomi.
Les også: Nå blir den ikoniske London-taxien elektrisk
År 2000: Et kall til næringslivet
Det var i 1999, i forbindelse med at tusenårsmålene ble formulert, at FNs daværende generalsekretær Kofi Annan gav næringslivet en utfordring under WEF i Davos: «Jeg kaller på dere - til å omfavne, støtte og vedta et sett av kjerneverdier på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, og miljøpraksis».
Bakgrunnen var en oppfatning om at næringslivet, rundt årtusenskiftet, i stor grad kun fokuserte på å maksimere verdiene til sine aksjonærer, samtidig som det var en økende bekymring for globaliseringens negative konsekvenser innen blant annet miljø og menneskerettigheter. Mange mente at de globale markedene rett og slett ikke fungerte til det beste for samfunnet.
44 visjonære næringslivsledere tok dermed utfordringen fra Kofi Annan, og slik ble FNs Global Compact skapt i juni år 2000. Dette ble et vendepunkt i den grunnleggende forståelse av hvordan næringslivet kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet. I 15 år har flere og flere visjonære ledere meldt seg på, og nettverket består av 12.000 bedrifter og organisasjoner som alle har bidratt til å endre måten næringslivet opererer på.
Les også: Denne skal gjøre at elbussen tar over i byene
Hvilke endringer har vi funnet?
Rapporten er basert på en survey av over 1500 selskaper fra hele verden, og nær 250 dybdeintervjuer av eksperter fra næringsliv, sivilsamfunnet og akademia. Dette er noen av de sentrale funnene:
Endringer i bedrifters praksis:
- Selskapers arbeid med bærekraft har blitt et globalt fenomen og penetrerer gradvis dypere inn i markeder og sektorer over hele verden. Selskaper fra 156 land er nå medlem av Global Compact, og 25 % av de største selskapene i verden er nå deltagere i plattformen.
- Flere bærekrafts-parametere - som sosiale forskjeller, klimaendringer og korrupsjon er nå på næringslivets agenda fordi det er åpenbart at de påvirker deres operasjoner.
- Bærekraft er i ferd med å bli strategisk vesentlig for selskaper, og de jobber mer systematisk, samarbeidsorientert og åpent med disse problemstillingene.
- Men det er fortsatt et gap mellom overordnete intensjoner og handling i det daglige.
Endringer i omgivelsene selskapene opererer i:
- Ledende selskaper tar ansvar og leder an i samfunnsdebatten om bedre og smartere regulering. Men disse selskapene er enda i mindretall og mindre progressive selskaper blokkerer positiv endring.
- Investorer er i ferd med å få øynene opp for bærekraft, gjennom support for «Principles for Responsible Investment», grønne obligasjoner og «Sustainable Stock Exchange Initiative»
- Fra konfrontasjon til samarbeid - forholdet mellom NGOs og næringslivet har blitt vesentlig forandret.
- De lokale Global Compact nettverkene er effektive plattformer for å engasjere lokalt næringsliv omkring utfordringer viktig for land og regioner.
Les også: Mens andre kutter, benytter dette selskapet krisen til å ta opp konkurransen med de store
Vi har også observert endringer i hva som er de dominerende tankesett og oppfatninger. I rapporten finner vi at en fundamental oppfatning av næringslivets rolle i samfunnet er i endring, og at det er en voksende oppfatning om at det haster å endre kurs. Flere og flere i næringslivet innser at utviklingen går i feil retning. Men, vi vet ennå ikke om vi tidsnok vil oppnå en inkluderende og bærekraftig verdensøkonomi.
Noen ledende selskaper artikulerer mål om «net zero footprint» i forhold til karbon, vann og avfall. Dette er lovende og disse selskapene får i dag oppmerksomhet og mange «følgere». Dermed har bærekraft blitt mainstream i næringslivet, og flere bærekraftige markedsmuligheter åpner seg.
Morgendagens vinnere har begynt å se på måter å snu globale bærekraftsrisikoer til markedsmuligheter. FNs Global Compact har utvilsomt bidratt til å endre forståelsen for samfunnsansvar global og at skapt en forst har utvilsomnæringslivets rolle i samfunnet er å bidra til å løse samfunnsutfordringer.
Les også: Norsk trådløs undervannsdrone kan sende live-video på 100 meters avstand
Hvordan blir verden i 2030?
Så hvordan ser verden ut frem mot 2030? Vi har snudd på dette spørsmålet og sett på hvilken endring som må til for å oppnå Global Compacts visjon om en inkluderende og bærekraftig verdensøkonomi.
For det første, må hensynet til bærekraft være sentralt i næringslivets beslutninger. Bærekraft vil fremover være den viktigste parameteren for god forretningsskikk. Bærekraft må bli en integrert del av den daglige virksomheten - innebygd i selskapenes kjernevirksomhet, forretningsmodeller og målsettinger, og sørge for at kjernevirksomheten tilfører verdi til samfunnet som helhet.
For det andre må barrierer brytes ned, og drivere for forandring må forsterkes. Vi må finne de beste måtene for å fremskynde endring. Vi må få bedre regulering og smartere styring. Investorer må ta et tydelig ansvar og påvirke selskapene i riktig retning. Det er ikke ansvarlig kun å drive mest mulig profitt ut av selskapene.
Les også: Oljekrisen har gjort at antall oljegründere har eksplodert
«Business Statemanship»
Det siste hovedpunktet er at tiden har kommet for oss som samfunn å utforme et nytt og inspirerende tankesett rundt den fremtiden vi vil skape. Fordi, den nye virkeligheten vi opplever rundt oss krever et verdenssyn som tar innover seg kompleksiteten og konsekvensene av «business as usual». Både vi i næringslivet, politikere og sivilsamfunnet må inspirere til endring og løfte frem nye forretningsmuligheter og bærekraftige løsninger.
For at vi skal oppnå denne transformasjonen, trenger vi næringslivsledere som tar det avgjørende steget videre. Her vil jeg ty det engelske begrepet «Business Statemanship»: vi trenger ledere som tydelig forstår at næringslivets rolle er å bidra til å løse samfunnsutfordringer, som ser på skatt som en investering i felleskapet, og som sørger for at sine bedrifter bidrar til løsninger - fremfor å tilføre samfunnet problemer.
Flere hundre næringslivsledere var tilstede i FNs Generalforsamling da rapporten ble lagt frem. Mange av dem har allerede vist lederskap som kan betegnes som Business Statesmenship, og er rollemodeller på ledere som har vilje, mot og evne til å gå fra prat til handling. Det er etter mitt skjønn all grunn til å være optimistisk – overgangen til en bærekraftig fremtid tilbyr næringslivet et hav av nye muligheter.
