Av Inger Andresen i NTNU, Ida Bryn i Erichsen & Horgen AS, Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk, Fritjof Salvesen i Asplan Viak AS, Sylvia Helene Skar og Vidar Havellen i Norconsult AS ogJørn Stene i Cowi AS
Det tverrpolitiske Klimaforliket stadfester at fra 2020 skal Byggteknisk forskrift (TEK) stille krav om nesten-null-energinivå.
Basert på vår erfaring med forbildebygg vet vi at nesten-null-energinivå ikke nås dersom bygget bruker elektrisk oppvarming som elektrokjeler og konvensjonelle kjølemaskiner, hvor det ikke tas vare på overskuddsvarmen.
Derfor bør gjeldende TEK føre til at langt mer ressurseffektive energiforsyningsløsninger velges i årene før 2020. På denne måten kan løsningene også videreutvikles til neste generasjons byggforskrifter.
- Fikk du med deg denne? Én setning i energi-veilederen opprørte varmebransjen. Nå snur myndighetene
Løsninger for nesten-null-energibygg
Prinsippene og ressurseffektive løsninger som gjør nesten-null-energibygg mulig er:
• Bygget må ha en bygningskropp med lite varmetap, samt energieffektive tekniske systemer som ventilasjonsanlegg og belysning.
• Der det finnes spillvarme må denne tas i bruk til for eksempel forvarming av tappevann. Dette kan være overskuddsvarme fra kjøling av serverrom og fra matkjøling i butikker.
• Bygg med kjølebehov må i størst mulig grad utnytte naturlig kjøling fra geobrønner (fjell), vann eller sjø der dette er mulig. Dette kalles frikjøling og innebærer at omgivelsene utnyttes til å dekke hele eller deler av bygningens kjølebehov. Dette er typisk 30 til 50 ganger mer energieffektivt enn hvis det benyttes konvensjonelle kjølemaskiner.
• De to overnevnte løsningene krever en varmepumpesentral som utnytter termisk energi i omgivelsene samt overskuddsvarme, og leverer både oppvarming og kjøling.
• Tappevanns- og romoppvarming må produseres på mest mulig ressurseffektiv måte. Aktuelle løsninger er væske-vann varmepumper, luft-vann varmepumper, biobrenselanlegg, solfangersystemer eller fjernvarme. Disse energisystemene kan ha langt høyere virkningsgrader enn elektriske.
• Svært energieffektive bygg påvirker også varmeeffektbehovet på de kaldeste dagene. Mens elektrokjeler og panelovner belaster kraftnettet maksimalt på kalde dager, gir ulike varmepumpeløsninger, biobrenselanlegg og fjernvarme langt lavere effektbelastning på kraftnettet. Større grad av effektprising er ventet.
• Velisolerte vanntanker kan fungere som termiske lagre som utjevner effekttopper ved oppvarming og kjøling.
• For å gå mot null i årlig energibalanse er det normalt behov for lokal produksjon av fornybar strøm, eksempelvis med solceller.
Må åpne for fleksibilitet
Dette er et spekter med energiforsyningsløsninger som trengs for å nå nesten-nullenergi-nivå på ulike vis. De har til felles at utbyggere som kun hensyntar investeringskostnader vil velge dem bort til fordel for helelektriske varme- og kjøleløsninger.
Ny byggteknisk forskrift gjør de helelektriske løsningene mulige å velge, også for større bygg som kun skal tilrettelegges for å koble på andre energiforsyningsløsninger en gang i fremtiden.
Kravene til nesten-null-energinivå må åpne for en viss fleksibilitet i valg av løsninger mellom tiltak på bygningsskall, tekniske systemer og termisk energiforsyning og lokal fornybar energiproduksjon.
Dette gir også større mulighet for å finne kostnadseffektive løsninger i hvert enkelt prosjekt. Å finne og definere en balanse mellom bruk av lokale energikilder og sentrale må utredes.
Feil at varmebehovet forsvinner
Dette burde være mer enn nok argumenter i seg selv for å videreføre innretning på energiforsyningskrav fra forrige forskrift. Imidlertid hevdes det at varmebehovet i byggene etter dagens nye forskrift er så lavt at det er unødvendig med krav til varmeforsyningen.
Det er riktig at nye bygg har lavere varmebehov enn de som ble bygget etter forrige regelsett, men det er feil å fremstille det som om varmebehovet nesten forsvinner.
Forbruk bestemmes ikke av kravene alene, men også av driften av bygningene og komfortkrav. Virkelig energibruk varierer og dette må tas høyde for når løsningene bestemmes.
De nye forskriftene tar dessuten ikke hensyn til at kjølebehovet bør møtes med energieffektive løsninger, og at energiløsningene til kjøling og varme må ses under ett.
I boligblokker, sykehjem, sykehus, hoteller og idrettsanlegg er tappevannsbehovet utvilsomt fortsatt høyt uavhengig av bygningskropp; vi dusjer ikke mindre enn før. Varmtvannet bør derfor produseres så energieffektivt som mulig.
Norsk definisjon må etableres
En norsk definisjon av nesten-null-energibygg må etableres så snart som mulig i tett dialog mellom myndigheter, bransjeaktører og andre interessenter.
Det må også utarbeides bransjestandarder for hvordan slike bygg skal beregnes og dokumenteres.
Tiden er kort til 2020. Energiforsyningskravene i dagens forskrift peker i gal retning og ikke mot nesten-null-energibygg, og kan dermed ikke sies å være i henhold til Klimaforliket.
Derfor er det svært positivt at SV og Venstre har foreslått for Stortinget å videreføre deler av energiforsyningskravet fra forrige forskrift. Dette sikrer langsiktighet for aktørene i bransjen, og medvirker til at det vil være praktisk mulig å oppnå nesten-null-energibygg fra 2020.
