Beslutningen i OPEC er blitt tolket som et uttrykk for manglende handlekraft og for at OPEC har mistet kontrollen over oljeprisen. En motsatt konklusjon er også mulig. Ved å holde volumet uendret sender OPEC oljeprisen ned for å ramme konkurrentene.
Kartellet prioriterer nå markedsandel fremfor pris. Virkningen blir et fortsatt prisfall på olje. OPECs oppgave er å forsvare medlemslandenes interesser, ikke å holde oljeprisen på et høyest mulig nivå.
I dagens situasjon har OPECs medlemsland interesse av volum for å gjenvinne markedsandeler som på et senere tidspunkt i et mer robust marked eventuelt kan gi grunnlag for en prisøkning.
Urimelig
Ti år med uvanlig høye oljepriser har ført til svekket etterspørsel og økende tilbud av olje, konvensjonell som ukonvensjonell. Markedet har for tiden et overskudd av olje. Når tilbudet øker mer enn etterspørselen må oljemarkedet klareres. Virkemiddelet er oljeprisen.
Saudi-Arabia og de øvrige Gulfstatene har en langsiktig interesse av at oljen har en betydelig andel av verdens energimarked og at de selv har en betydelig andel av oljemarkedet. Derfor må oljen være konkurransedyktig i pris, fortrinnsvis i lengre tid.
Dette gjelder også Irak og Iran, faktisk også Venezuela, som likevel åpent har kunngjort sin misnøye på grunn av akutte økonomiske vansker. Til og med Iran synes å godta behovet for lavere oljepriser.
Alternativet, å redusere volumet for å holde oljeprisen oppe, ville ha innebåret en høyere risiko for OPEC enn ikke å kutte.
Med fortsatt høye oljepriser på 100 dollar fatet eller enda høyere ville etterspørselen på verdensbasis neppe ta seg særlig opp, mens tilbudet av olje ville fortsette å øke. Ubalansen mellom tilbudskapasitet og etterspørsel ville fortsette å øke.
OPEC ville stå overfor stadig nye krav om volumkutt for å forsvare en høy oljepris. Med en høy oljepris ville OPEC fortsatt miste markedsandel til andre oljeprodusenter og oljen ville miste markedsandel til fornybare energikilder og kanskje naturgass.
Det er urimelig å forvente at OPEC-landene skulle gi avkall på markedsandeler og inntekter til fordel for konkurrenter som Mexico, Norge og Russland, samt amerikanske produsenter av skiferolje.
Les også: Derfor er oljeprisen i fritt fall
«Peak Oil» er avlyst
Beslutningen om å holde volumet er som nevnt også en beslutning om å senke oljeprisen. Dette har vært forberedt i lengre tid, først og fremst av Saudi-Arabia som har investert i høyere utvinningskapasitet.
I tillegg ligger Irak an til å øke sin oljeeksport betydelig. Også Iran forbereder en moderat økning i oljeeksporten, med eller uten sanksjoner, først og fremst til Asia. Saudi-Arabia og de øvrige Gulfstatene samt Irak kan i en viss utstrekning oppveie prisnedgangen med volumøkning slik at inntektstapet dempes.
«Peak Oil» er avlyst, i et hvert fall inntil videre. Kostbar utbygging av nye oljefelt på dypt vann og i Arktis vil bli utsatt eller avlyst. De tradisjonelle produsentene av konvensjonell olje har trolig tilstrekkelig kapasitet til å dekke etterspørselen i flere år fremover. I USAs skiferoljeindustri vil mange mindre selskaper gå over ende og bli kjøpt opp av kapitalsterke konkurrenter. Kostnadene vil bli presset nedover, med en stadig utfordring til OPEC.
Skiferoljen er en ny industri med et betydelig potensial for utvikling og kostnadskutt. OPECs beslutning om å prioritere markedsandel er ikke minst rettet mot amerikansk skiferolje. Saudi-Arabia har en langsiktig strategisk interesse av et fotfeste i USAs oljemarked.
Fornybar energi blir mindre konkurransedyktig. Med lavere priser på oljeprodukter i mange land, men neppe i Europa, vil solkraft, vindkraft og biomasse bli mindre lønnsomme, eventuelt kreve enda mer kostbare støtteordninger.
Tysklands meningsløse energipolitikk
I oljeimporterende land er lave oljepriser gode nyheter for handelsbalansen og forbrukernes kjøpekraft. Her kan fremheves India, Japan, Kina og Sør-Europa.
.png){kind=logo}
I USA er forbrukernes gevinst større enn produsentenes tap. Iran, Russland og Venezuela er utsatt. Presset for økonomiske reformer vil øke. Gulfstatene har en robust økonomi, med store budsjettoverskudd og store finansielle reserver.
De vil kunne tåle lave oljepriser i lengre tid. Norge er i en tilsvarende situasjon, men her må kostnadene ned.
For Europa er lave oljepriser både gode og dårlige nyheter. Det gode er som nevnt en styrket handelsbalanse og en bedret kjøpekraft. Det dårlige er at med billigere energi andre verdensdeler blir europeisk industris konkurranseevne ytterligere forverret.
EUs energipolitikk, ledet an av Tyskland, har klart et mesterstykke med negativt fortegn, å sørge for at Europa har verdens dyreste energi, samtidig som forsyningssikkerheten svekkes og utslippene av karbon øker. Det er et åpent spørsmål om EUs og Tysklands meningsløse energipolitikk vil overleve lengre tid med lave oljepriser.
Les også: På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut
Uvanlig høye oljepriser
Norge bør belage seg på oljepriser på kanskje 50-60 dollar fatet i flere år fremover. Erfaringsmessig innebærer et prisfall på olje en viss drahjelp til verdensøkonomien, men det vil kunne ta mange år før etterspørselen blir så robust og tilbudet så svekket at det igjen blir et grunnlag i markedet for høyere oljepriser. Overskuddet er en naturlig følge av ti år med historisk uvanlig høye oljepriser.
Markedet fungerer, om enn langsomt, fordi omstillingene krever store investeringer og lang tid. Nå trues oljens dominerende stilling i transportsektoren av naturgass og elektrisitet. Siste gang oljeprisen gikk brått ned, i 1986, også på saudi-arabisk initiativ, tok det tjue år å gjenoppnå realprisen fra 1985.
1990-tallet var preget av lav og synkende realpris på olje. Aktiviteten på norsk sokkel var forholdsvis beskjeden. Den tok seg opp igjen først fra 2006, da realprisen på olje var kommet opp på nivået fra 1982, over dagens pris, og nye skatteregler ga nykommere bedre adgangsbetingelser.
Norge blir et mer vanlig land
Overskuddet på olje og på energi for øvrig er gunstig for de aller fleste land i verden. For Norge er prisfallet en alvorlig utfordring. Noen analytikere, som Jarand Rystad, tror at prisen raskt vil ta seg opp igjen. Tiden vil vise om hans optimisme vil slå til. Historikken tilsier som nevnt en mangeårig ventetid.
Saudi-Arabias strategi er avgjørende. Andre analytikere, som Thina Saltvedt, uttrykker skuffelse over OPECs beslutning. Det er imidlertid lite realistisk å anta at Gulfstatene har konkurrentenes ve og vel for øye når de anlegger sin oljestrategi.
I Norge er leverandørindustrien utsatt ved at prosjekter både her og i utlandet blir utsatt og ved en svakere forhandlingsposisjon overfor utbyggerne. Statoil er utsatt ved svekket lønnsomhet på mange prosjekter omkring i verden. Kongeriket har Fondet, men kravene til omstilling er høye.
Med lavere oljepriser blir Norge igjen et mer vanlig land. Det er ingen katastrofe, med mindre vi lager den.
Les også:
– Norge har hatt uvanlig flaks de siste ti årene. Lite tilsier at det skal fortsette
Australsk øy kan avgjøre fordelingen av Sverdrup-milliardene
