Saudi-Arabias utkast til budsjett for 2015 legger til grunn en oljepris på omtrent 60 dollar fatet. Tallet er et antatt årsgjennomsnitt. Det utelukker ikke at oljeprisen til tider kan falle godt under det antatte gjennomsnittet.
Det garanterer heller ikke at perioder med eventuelt enda lavere priser vil bli oppveiet av perioder med høyere priser. Landets oljepolitikk er ikke bundet av et anslag i budsjettet presentert ved årets begynnelse.
Selv om usikkerheten er betydelig, er risikoen større for lavere enn for høyere oljepriser enn 60 dollar fatet. Årsakene ligger i den fysiske markedsbalansen så vel som i politiske forhold.
Markedet fungerer
Til mange observatørers forbauselse synes markedsmekanismen å virke også for olje. Høye priser stimulerer tilbudet og svekker etterspørselen. Lave priser svekker tilbudet og stimulerer etterspørselen. Det særegne ved oljemarkedet er at tilpasningen tar lang tid, mange år.
Grunnen er kapitalintensiteten på begge sider. Etterspørselen etter olje er betinget av bruken av kapitalutstyr som det tar mange år å skifte ut. Et eksempel er bilparken, som har en gjennomsnittlig levetid på 15 år. Den gjenspeiler blant annet investorenes, bilkjøpernes, forventninger om bensinpriser.
En umiddelbar respons på lavere priser på olje og bensin er et økende bilsalg, først og fremst i USA. Amerikanerne utviser en fornyet interesse for store biler, men de er mindre bensinslukende enn tidligere tiders store kjøretøy.
Les også: Nå er ingen av prosjektene i Barentshavet lønnsomme
Gode nyheter
For forbrukerne verden over og for verdensøkonomien er fallet i oljeprisen gode nyheter. Med lavere utgifter til drivstoff får de mer å rutte med til andre formål.
Oljeimporterende land får en styrket betalingsbalanse. Grunnlaget legges for høyere økonomisk vekst som igjen kan stimulere etterspørselen etter olje, men dette kan ta tid.
Oljens dominerende stilling som drivstoff i transportsektoren er under press fra elektrisitet og naturgass. Økende konkurranse legger et tak på oljeprisen.
Ut fra dette perspektivet har oljeprisen de siste 6-7 årene gått gjennom taket, hvilket har utløst energisparing og investeringer i andre energikilder, samt, ikke minst, frembrakt gjennombruddet for skiferolje i USA.
Dersom konvensjonell olje skal beholde en betydelig andel av verdens energimarked, må prisen ligge godt under taket i lengre tid. Dette synes Saudi-Arabia å innse. Det dreier seg helt enkelt om å gjenopprette konkurranseevnen.
Trenger kapital
Tilbudet av konvensjonell olje er betinget av høye kapitalinvesteringer i løpet av noen forholdsvis få år, etterfulgt av mange år med lave driftskostnader. På de fleste oljefelt som allerede er i drift, er oljeproduksjonen robust og lite påvirket av prissvingninger.
Investeringer i nye felt og i en bedre utnyttelse av eldre felt er derimot følsomme overfor oljeprisen. For skiferolje er kostnadsbildet motsatt. Grunnlagsinvesteringene er moderate, men driftskostnadene er høye.
Produksjonen krever kontinuerlig boring fordi hver enkelt brønn tappes ut i løpet av forholdsvis kort tid. Derfor er utvinningen av skiferolje ganske umiddelbart følsom overfor oljeprisen. I begge tilfeller utgjør boretjenester en vesentlig del av kostnadene.
Den fysiske markedsbalansen er ved inngangen til 2015 preget av at volumet olje tilbudt i markedet vokser raskere enn etterspørselen. I tillegg er oljelagrene velfylte. Et viktig trekk ved oljemarkedet er den lave priselastisiteten på kort sikt, det vil si at forbruket blir lite påvirket av prisen.
Størstedelen av forbruket finner sted i transportsektoren. Bilister kjører stort sett det de må for sitt arbeid, uavhengig av prisen, ikke hva de har råd til. Godstransporten er betinget av det økonomiske aktivitetsnivået, ikke av oljeprisen.
En skrantende økonomi i Europa og i Russland og nedkjøling i Kina og andre viktige utviklingsland tilsier en moderat vekst i etterspørselen. Samtidig kommer mer olje til markedet, ikke bare fra USA, men også fra nye felt i Afrika og Latin-Amerika, samt fra de store produsentlandene som Saudi-Arabia, Irak og Russland.
For tiden søker de markedsandel fremfor høye oljepriser. Utfallet er et sterkt nedadgående press på oljeprisen inntil den fysiske markedsbalansen gjenopprettes ved at etterspørselen øker og tilbudet stabiliseres. Som nevnt kan dette ta år.
Les også: Derfor kan oljekrisen faktisk være en fordel
Lite trolig med produksjonskutt
Det er alltid en mulighet for at de viktigste landene i OPEC, eventuelt i samarbeid med Russland, blir enige om å redusere tilbudet av olje for å drive opp oljeprisen, men dette kan være lite trolig.
Saudi-Arabias langsiktige interesse er som nevnt at oljen skal ha en betydelig andel av verdens energimarked og at landet selv skal ha en betydelig andel av oljemarkedet.
Landet har finansielle ressurser som gir en betydelig handlefrihet i oljepolitikken. Budsjettet for 2015 stipulerer et betydelig underskudd, finansiert av sparepenger, men landet har også muligheten til å øke volumet av oljeeksporten som motvekt mot lavere priser.
Irak har tilsvarende langsiktige interesser og en økende eksport av olje, men ikke de samme finansielle ressursene. Også Iran og Russland har en langsiktig interesse av at konvensjonell olje forblir konkurransedyktig.
Alle de store oljeeksportørene har en felles strategisk interesse av å dempe veksten av tilbudet av olje fra produsenter med høye kostnader. Virkemiddelet er lave oljepriser gjennom lengre tid.
Skiferolje og oljesand først
I første omgang vil prisfallet ramme skiferolje i USA og oljesand i Canada. Boreaktiviteten avtar, og etter en tid vil volumet falle. Et lavere aktivitetsnivå bidrar imidlertid også til et svekket riggmarked og lavere borekostnader.
Samtidig er potensialet betydelig for effektivisering og kostnadskutt, slik at virkningen på volumet dempes. Også i Nordsjøen rammes aktivitetsnivået, riggratene faller og kostnadene dempes. Mange mindre selskaper vil forsvinne ved konkurser og oppkjøp.
En annen mulighet er at politiske kriser i Midtøsten fører til brudd i oljeforsyningene og et plutselig prishopp, men det ville eventuelt være kortvarig og styrke konkurrentene til konvensjonell olje.
Det er imidlertid uvisst hvorvidt eventuelle nye makthavere i viktige land i regionen ville ha andre strategiske interesser i oljemarkedet. I tidligere tider kunne USA rammes ved forsyningsbrudd og plutselige prishopp, som i 1973-74 og 1979-80.
I dagens situasjon kan USAs oljeindustri rammes ved lave oljepriser. I den utstrekning Saudi-Arabia skulle ha en interesse av et fotfeste som oljeleverandør i USA, er motstanderen amerikansk oljeindustri og våpenet er lave priser på olje. Signalet er at OPEC nå vil forsvare markedsandel fremfor en høy oljepris. Virkemiddelet er volumvekst.
Les også: Her ser du hvorfor oljeprisen faller
Ingen kortsiktig korreksjon
Konklusjonen er at oljeprisfallet i 2014-15 ikke er en kortsiktig korreksjon av markedet i en laber økonomisk konjunktur, men et resultat av en bevisst omlegging av strategien i OPEC, ledet an av Saudi-Arabia og Gulfstatene.
I så fall er dette den mest grunnleggende endring i oljemarkedet siden 1970-tallet. «Peak Oil» er avlyst, eller i et hvert fall utsatt på ubestemt tid. Tydelig finnes det mye olje i verden. Da blir det konkurranse om markedsandeler. Oljeprisen kan gå enda lengre ned.
For Norge innebærer den nye situasjonen betydelige omstillinger. Hittil er oljeprisfallet blitt dempet av en stigende dollarkurs. Risikoen er imidlertid at et fortsatt prisfall på olje på et eller annet tidspunkt blir forsterket av et kursfall på den amerikanske dollar.
Historisk har oljeprisen og dollarkursen til tider beveget seg i takt, til tider i utakt. Elementet av grunnrente, ekstrafortjeneste, som i ti år har overrislet norsk økonomi, vil bli vesentlig redusert.
Leverandørindustrien vil måtte omstille seg og slankes. Statoil vil måtte kutte kraftig i prosjekter og bemanning.
Kronekursen vil kunne svekkes ytterligere. Den gode nyheten er at øvrig norsk næringsliv vil få bedre vilkår. Dessuten vil Fondet kunne vokse sterkere med en høyere vekst i verdensøkonomien.
