Klimautfordringen kan virke overveldende. Det siste tiåret har utslippene av CO2 økt med 2,5 prosent per år.
Mye av økningen er knyttet til økonomisk vekst utenfor OECD.
Hvis menneskeheten skal ha en realistisk mulighet til å begrense global oppvarming til 2 °C må verdens utslipp av klimagasser reduseres med om lag 60 prosent fra nå til 2050, og utslippene må ned mot null innen utgangen av dette århundret.
Åttedoblet i 2100
Utslipp av klimagasser er tett knyttet til produksjon av varer og tjenester, og særlig til bruk av fossil energi. Det er derfor en stor utfordring at utslippene må ned mot null, samtidig som produksjon av varer og tjenester ventes å stige betydelig.
Ved en årlig økonomisk vekst på 2,5 prosent blir verdens produksjon av varer og tjenester i år 2100 åtte ganger så stor som i dag. Verden har åpenbart behov for mange nye løsninger som kan produsere varer og tjenester praktisk talt uten utslipp.
Den gode nyheten er at kostnadene ved en del viktige klimavennlige teknologier har falt dramatisk. Det skyldes en kombinasjon av langsiktig forskning og omfattende utbygging av de nye teknologiene.
Ifølge rapporten Revolution Now fra US Department of Energy (2013) har kostnadene ved solpaneler falt 99 prosent på 35 år, kostnadene ved onshore vindkraft har falt 90 prosent på 32 år, fra 2008 til 2012 falt kostnadene ved LED-lys 85 prosent, mens kostnadene ved batterier til bl.a. elbiler falt mer enn 50 prosent i samme periode.
Det er sannsynlig at kostnadene vil falle ytterligere for alle de nevnte teknologiene. Rapporten mener det er godt håp om at en elbil med kjørelengde på 450 km kan bli like billig som en bensinbil innen 2022.
Sammen med kostnadsfallet for fornybar energi har det skjedd en sterk vekst i investeringene i fornybar energi rundt om i verden.
I 2004 var det 45 land som støttet utbygging av fornybar energi, tidlig i 2014 var dette tallet økt til 137. Mer enn 75 prosent av investeringene i fornybar energi skjer nå utenfor Europa.
Les også: Rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus
Forskning og utbygging
En viktig lærdom er at langsiktig satsing på forskning og større utbyggingsprogrammer er avgjørende for å få ned kostnadene i hele verdikjeden.
Solpaneler har ikke blitt billige på grunn av en enkelt oppfinnelse, men på grunn av svært mange forbedringer i hele verdikjeden, og fordi produksjonen har blitt industrialisert. Tyske støtteordninger skapte markedet som produsentene trengte for å få fart på innovasjon og industrialisering.
Økt produksjon er viktig for å utnytte fordelene ved industrialisering. Tesla har anslått at deres gigantfabrikk for batterier vil få kostnadene ned med minst 30 prosent.
En interessant observasjon er at de lokale kostnadene ved godkjenning, montering og tilpasning av solpaneler i Tyskland kun er en brøkdel av kostnadene for de samme tjenestene i USA.
Større volumer gir tyskerne en mer strømlinjeformet arbeidsprosess, og flere års praksis har lært dem å gjøre jobben mer effektivt.
En annen viktig lærdom er at man trenger målrettede virkemidler som markedet stoler på. I starten har vanligvis umodne teknologier altfor høye kostnader til at kvotepriser eller generelle støtteordninger kan få fart på utviklingen.
Danmarks tidlige satsing på vindkraft var viktig for å få ned kostnadene ved denne teknologien, og Tyskland har vært avgjørende for å få ned prisen på solpaneler.
Andre motiver
Det er mer enn klimahensyn som har motivert Tyskland, Danmark og andre til å utvikle nye løsninger. Disse landene har også vært opptatt av å redusere sin importavhengighet og å utvikle arbeidsplasser og ny industri.
Det er bra når slike motiv bidrar til raskere utvikling av klimaløsninger som hele verden trenger. Allianser av land med sterk egeninteresse av å utvikle nye løsninger kan bli en viktig motor for raskere innovasjon.
Framskrittene vi har sett er imponerende, men ikke nok. Fornybar energi vokser raskt, men må vokse raskere hvis vi skal klare togradersmålet. Og vi trenger mange flere løsninger slik at utslippene etter hvert kan fjernes på alle områder.
La oss ta kraftsektoren i Europa som eksempel: Satsingen på sol- og vindkraft får ned utslippene, men det finnes timer hvor kraftforbruket er høyt samtidig som sol- og vindkraft nesten ikke produserer.
Hvis forbruket i disse timene skal dekkes med kull- og gasskraft, blir man ikke kvitt en betydelig del av CO2-utslippene. Kostnadene kan dessuten bli høye siden det er dyrt å ha disse anleggene tilgjengelig.
For å få bort utslippene må man utvikle flere typer utslippsfri kraft, øke fleksibiliteten i forbruk og produksjon, forbedre lagringsteknologier for energi og bygge et mye sterkere nett.
I tillegg trengs det gode reguleringer og velfungerende markeder for å utnytte ressursene så effektivt som mulig.
Utvikling og innovasjon
Ingen industrialiserte land vil akseptere en ustabil energiforsyning. For å få alle land med på utslippskutt bør et utslippsfritt energisystem heller ikke være for dyrt. Dette krever mye innovasjon. De gode erfaringene med kostnadsfall så langt tilsier at det bør være mulig.
Land som går foran med en ambisiøs klimapolitikk stimulerer både teknologisk utvikling og samfunnsmessig innovasjon. For å gjennomføre klimapolitikken må landene utvikle egnede virkemidler, markeder, reguleringer og institusjoner.
Andre land kan lære av pionérenes erfaringer og dermed gjennomføre en mer effektiv klimapolitikk. Ofte er folk skeptiske til reformer, selv om de gir store nettogevinster.
Når noen har gått foran og vist at de nye løsningene fungerer, er det lettere å argumentere for tilsvarende reformer i andre land.
Pionérene bidrar til en mer kostnadseffektiv og virkningsfull global klimapolitikk ved å få ned kostnadene, ved å fremme samfunnsmessig innovasjon og ved å inspirere andre til handling.
Les også:
Forskere har satt ny rekord for effektivitet i solceller
Nå kan du få støtte til å installere solceller på taket
DNV GL: Nå kan det lønne seg med flytende havvind til oljeplattformer