«Nå kommer KrF-nestleder Ingelin Noresjø med en gledelig nyhet: I Nasjonal transportplan (NTP) har regjeringen satt av hele 9,6 milliarder kroner for å bygge en helt ny trase», kunne NRK Nordland melde forleden.
«Ventetiden er over for alle de som har ferdes gjennom flaskehalsen på E6 mellom Mørsvikbotn og Megården. Nå skal det bygges ny vei», skrev Saltenposten.no.
For de som ikke vet bedre kan vi godt skjønne at befolkningen i Nordland jubler når statssekretæren i samferdselsdepartementet står fram med flagg i lokalavisene og sier at det nå skal bygges ny E6 til 9,6 milliarder kroner.
Men det som skal være en dårlig kamuflert gladsak fra statssekretærens side, er i beste fall en kraftig forskuttering av realitetene.
Vi er ikke blant dem som vil snakke ned gode veiprosjekter. Tvert imot. Vi ivrer for utbygging av gode og trafikksikre veier rundt i hele landet, og særlig av stamvegstrekninger som E6 gjennom Nordland. Det vi reagerer på er at politikere som sitter så sentralt i beslutningsprosessen, nærmest forleder folk til å tro at nå står man klare med spaden for det første spadetaket på E6 gjennom Sørfold. For slik er det ikke. Tvert imot: Det er mange trinn i beslutningsprosessen før man kommer så langt at Ingelin Noresjø, eller en annen politiker for den saks skyld, kan stikke spaden i jorda.
I den nye nasjonale transportplanen som Samferdselsdepartementet skal legge fram før påske, er E6 gjennom Sørfold i Nordland prioritert, slik statssekretær Ingelin Norensjø har «lekket» til lokalpressen i Nordland.
Men det er passe dristig av en statssekretær i en mindretallsregjering, å inkassere seieren for veiprosjektet på denne måten. At Noresjø smilende kan vifte med flagget etter at departementet, med støtte fra resten av regjeringen, har prioritert E6 gjennom Sørfold blant mange andre strekninger som er lagt inn i første fireårsperiode av NTP, for så være.
Innen påske blir dette forslaget til ny NTP presentert. Og siden mange godsaker allerede er «lekket», blir det kanskje mest spennende å se hvilke strekninger som ikke blir prioritert i forslaget.
Deretter skal forslaget behandles av Stortinget. Og da blir det jo spennende å se om stortingsflertallet har samme prioriteringen som Samferdselsdepartementet. Samferdselsminister Knut Arild Hareide har slått fast at neste Nasjonal transportplan skal ut av luksusfellen, med et tydelig stikk til sine forgjengere Solvik Olsen og Dale fra Fremskrittspartiet. Underforstått; nå blir det en langt mer edruelig tilnærming til å love nye veiprosjekter enn det var i de to foregående NTP'ene.
Vi har en viss følelse av at FrP, som et slags takk for sist, vil bruke sin posisjon for å sikre flertall for den nye NTP’en, med å sette sitt tydelige stempel på innholdet i den. Hvilke prosjekter som fyker inn og ut av transportplanen i den forbindelse, blir spennende å se.
Deretter blåser det rett over i valgkamp for et nytt Stortingsvalg i september. Det blir med andre ord et nytt Storting som skal vedta de enkelte veiprosjekter som er lagt inn i NTP, og som skal bygges ut de neste fire årene. Og bevilge pengene som skal til. Det Stortinget vil se helt annerledes ut enn dagens. Noen partier står i faktisk i fare for å falle helt ut, om dagens meningsmålinger slår til….
For å helle ytterligere noen dråper med kaldt vann i Noresjøen: Det er fortsatt noen parseller som gjenstår på E6 lenger sør i Nordland fylke som også trenger oppmerksomhet fra de som bevilger pengene. E6 Helgeland er fortsatt ikke ferdig utbygget, tross imponerende gjennomføringer de siste årene. I Saltdal gjenstår det også parseller på E6 som er så smal at det ikke er plass for midtstripe.
Og i Ofoten er den nye Hålogalandsvegen fortsatt bare en strek på kartet. Det store OPS-prosjektet til nesten 9 milliarder kroner står fortsatt i stampe og venter på at samferdselsdepartementet skal få ut fingeren og ordne finansieringen. Det er kanskje unødvendig å minne om at prosjektet på E10/riksvei 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt hadde prioritet i inneværende Nasjonal transportplan. Som nå er inne i sitt siste år.
Det har vært en tendens i det politiske miljøet, og i Regjeringen i særdeleshet, å selge inn sine seire lenge før både vedtak og penger er på plass. Det kan fort være ris til egen bak, fordi det skaper forventninger hos folk. Som blir skuffet når de skjønner at den veien det ble jublet for, slett ikke kommer i morgen. Ellers til neste år. Eller kanskje i det hele tatt.
