ENERGI: Landets kommuner ligger langt tilbake når det gjelder tidsriktig kontorbelysning, til tross for muligheten til besparelser i milliardklassen og 50-70 prosent reduksjon av dagens CO 2-utslipp ved å tå i bruk ny teknologi. Kommunene er fullt klar over situasjonen, men gjør ingenting.
Poenget er at man med enkle grep kan gjøre mye. Norges og øvrige Europas energibehov øker hele tiden, energiprisene går opp og det blir en stadig større utfordring å leve opp til Kyoto-avtalens mål om å minske CO 2-utslippene. Faktum er at belysning i dag står for ca. 20 prosent av verdens strømforbruk. Her kan effektiv teknologi gjøre en enorm forskjell ved å redusere både energiforbruket og CO 2-utslippene. Men det krever i første rekke at norske og internasjonale bedrifter, på linje med politiske beslutningstakere, er oppdatert på de nye teknologiene. Og ikke minst om hvordan de kan spare mange millioner kroner på sine energikostnader, samtidig som de bidrar til å minske CO 2-utslippene betydelig.
Mens både det private næringsliv og private husholdninger langt på vei har forstått utfordringene og stadig skifter ut gamle installasjoner, skjer det svært lite i landets kommuner. Rammebetingelsene for kommunene for å gjennomføre tiltak er imidlertid ikke alltid de aller beste. Viljen til nyinvesteringer fra regjeringens side er liten pga. frykt for overoppheting av økonomien. At driftsutgiftene imidlertid øker, gis ikke den samme oppmerksomhet. Det fokuseres altfor mye på kortsiktige gevinster, mens det er svært mye å hente dersom investeringer og driftsutgifter ses under ett.
Det finnes heldigvis mange gode eksempler på bedrifter og organisasjoner som har sett mulighetene og har tatt sitt ansvar alvorlig. I mange tilfeller har nyinvesteringen gitt en tilbakebetaling i form av sparte kostnader i løpet av kort tid. I tillegg spares altså miljøet for store utslipp og midler kan frigjøres til andre mer kvalitetsmessige formål.
Det etterlyses imidlertid et engasjement fra kommuner og øvrige offentlige instanser. Rusler man rundt om kvelden i en hvilken som helst norsk by, er det stor sannsynlighet for at de fleste kontorer i kommunehuset er opplyst. I tillegg til denne sløsingen er det enda verre når vi kjenner til at det oftest er belysning fra gamle anlegg tilbake til 70-årene og før den tid, anlegg som er utviklet lenge før verden begynte å rette fokus mot miljøet og miljøutslipp.
Det finnes tilgjengelige analyseverktøy som vurderer effektiviteten i dagens anlegg, og gir forslag til forbedringer. Løsninger for energibesparing har vært tilgjengelig i mange år, og disse blir bare bedre og bedre. Det er derfor ingen unnskyldning å sitte på gjerdet. Det er kun snakk om vilje og holdningsendring.
Håkon Hauan, formann i Lyskultur og adm. direktør i Philips Lighting Norge
