Professor Lars Eirik Bakken ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU forteller at det er integrert kompressorrigg.
Bedre overvåking
Han mener at den gir en unik mulighet for utvikling og testing av ny teknologi for å bedre effektivitet og regularitet på anleggene.
Ny teknologi og økt kompetanse på overvåking og drift av tungt, roterende utstyr med frekvensstyrte elektromotorer er viktig for både Statoil og Gassco, da denne typen utstyr øker i omfang og har stor betydning for regularitet og produksjon.
Kan studere innsiden
Den nye kompressorlaben i Trondheim er oppgradert for seks millioner kroner. ABB har bidratt med en moderne frekvensomformer, samtidig som Statoil og NTNU har levert en unik kompressorblokk, hvor innsiden av kompressoren kan studeres i detalj.
Ytelses- og tilstandsovervåking, av både frekvensomformer, motor og kompressor, samt på ustabiliteter som kan oppstå ved kortvarige spenningsfall, står i øverst på agendaen.
Borghild Lunde, som leder ABBs norske olje- og gassvirksomhet sier de også vil bidra med kompetanse på prosesskontroll og elektrisk drift av roterende maskineri.
Les: Edvard Grieg-plattformen spiller tungt på tilstandsbasert vedlikehold
20 prosent fra Norge
Norge er regnet som en av de mest pålitelige leverandørene av gass til det europeiske markedet. Norsk sokkel bidrar til rundt 20 prosent av det europeiske gassforbruket som tilsvarer cirka 250 milliarder kroner årlig.
Gasstransportsystemene på norsk sokkel opereres av Gassco og omfatter cirka 8000 km med rørledninger, seks mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og UK, og prosessanleggene på Kollsnes og Kårstø.
Det er en klar trend i olje- og gassbransjen mot økt elektrifisering med de fordeler og utfordringer dette fører med seg, spesielt for de store, produksjonskritiske elektromotorene i kompressorsystemene. Når elektrifiseringsgraden øker, øker også behovet for økt kompetanse og kunnskap, enten det tunge roterende utstyret står på en plattform, på et landanlegg eller på havbunnen.
Sentral i videre forskning
De siste ti årene har Statoil vært drivkraften bak strategisk forskning og kompetanseutvikling på kompressorløsninger for motordrift. Et viktig element i denne satsningen har vært etablering av laboratoriefasiliteter på NTNU. I tillegg er en rekke master- og doktorgradsarbeider, samt flere store prosjekter knyttet til samme tema, gjennomført på Kollsnes og Kårstø.
Kompressorlaben vil være hjertet i den videre satsingen på integrerte kompressorløsninger. Det er planlagt flere større forskningsprosjekter hvor også master- og doktorgradsarbeider vil være tilknyttet. Av slike prosjekter nevnes spesielt «Asset Condition and Performance» (ACP), et treårig samarbeid mellom ABB, Gassco og Statoil med en budsjettramme på over 45 millioner kroner.
Dette prosjektet har følgende mål:
- Forbedre overvåkning av de største elektromotorene for å unngå skade og produksjonstap.
- Øke regularitet og redusere skader forårsaket av ustabil krafttilførsel på vinterstid.
- Forbedret ytelsesoppfølging av elektromekaniske systemer.
Målrettede investeringer i laboratorieutvikling har også muliggjort forskningsbasert undervisning for NTNU ved at det er bygget opp rigger for forskning og undervisning innenfor blant annet våtgasskompresjon, integrerte kompressorløsninger og tilstandskontroll av kompressorsystemer.
Stadig mer på havbunnen
Over halvparten av Statoils produksjon på norsk sokkel kommer fra undervannsbrønner. Andelen øker, samtidig som ytterligere funksjonalitet flyttes ned på havbunnen, hvor vi i fremtiden vil se komplette fabrikker for produksjon av olje og gass. Beslutning om undervannskompresjon er allerede gjort på både Åsgard og Gullfaks og mulighetene studeres for Ormen Lange. For å sikre kompetansebygging på området er det opprettet en egen professor II stilling innen undervannskompresjon ved NTNU.
