EU-landene har hatt følelsesladde diskusjoner og hard tautrekking omkring en liten fraksjon av de totale forskningsbevilgningene i EU for perioden 2007–2013.
Hele 54 milliarder euro – 429 milliarder kroner – sto på spill om de ikke hadde klart å komme til en slags enighet omkring forskning på stamceller.
Kan ikke røre stamceller
Kompromisset innebærer at EU-Kommisjonen har som offisiell politikk at det ikke skal ytes støtte til ødeleggelse av menneskelige embryoer.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Det betyr at stamcelleforskning fremdeles kan få EU-støtte, men at stamceller ikke kan dyrkes fram i prosjekter som får slik støtte.
Dyp splittelse
EU-landene er dypt splittet i synet på stamcelleforskningen. Motstanden er størst i katolske land som Italia, Irland, Litauen og Polen, men også i Tyskland, Østerrike, Luxembourg, Malta og Slovakia er motstanden stor.
I Tyskland og Østerrike er det erfaringene fra nazistenes forsøk på å etablere et genetisk «overmenneske» som ligger bak mye av motviljen.
Foregangslandene innen stamcelleforskning i EU er Storbritannia, Sverige, Belgia, Finland, Spania, Frankrike og Portugal.
Disse må nå finne annen finansiering for denne typen forskning. Forskerne tror at stamcelleforskning er nøkkelen til å finne helbredelse av alvorlige lidelser som Alzheimers og Parkinsons.