Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima
Når EUs finansministre møtes neste uke, ligger det et forslag til kompromiss om EUs karbontoll på bordet – på EU-språk kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).
Dette er en avgift som importører av visse kraftkrevende produkter må betale om de importeres fra land der det ikke betales for utslipp. EU-kommisjonen la i fjor frem forslag om at ordningen skal innføres gradvis fra 2026. Industriens gratis utslippskvoter skal reduseres og fases ut over ti år. Fra 2023 til ut 2025 skal det være en innkjøringsperiode for å teste systemet, men det skal ikke betales avgift. Det er dette forslaget som nå behandles av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet.
Omstridt CO2-kompensasjon
Forslaget fra Kommisjonen, som formannskapet støtter, innebærer ikke å fjerne CO2-kompensasjonen i første fase. Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Den viktigste begrunnelsen for CO2-kompensasjon er at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk.
Milliarder for norsk industri
For norsk kraftkrevende industri står det om store summer. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder til norsk industri fra statskassen. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser. Ordningen er omstridt.
I 2026 skal Kommisjonen lage en rapport om erfaringene med testperioden. I forslaget fra formannskapet bes det om at man i denne rapporten skal vurdere virkningene av karbontollen på sektorene som er indirekte berørt (CO2-kompensasjonen), på handel og på europeisk eksport.
Formannskapet foreslår at rapporten skal føre frem til et lovforslag som tar sikte på å utvide CBAM til andre produktområder og spesielt til å omfatte CO2-kompensasjon, og dette siste bør gjøres «så snart som mulig», skriver nettstedet Contexte (krever abonnement).
Her strammer det franske forslaget til ordningen. Kommisjonen har varslet i sitt forslag at de vurderer å innlemme flere sektorer og CO2-kompensasjon etter 2026, men ikke vært mer detaljert.
Eksport en het potet
Industrien er veldig opptatt av at CBAM kan føre til at de ikke får gratiskvoter for det som eksporteres ut av EU til tredjeland. Der konkurrerer man mot produkter fra for eksempel Kina, som ikke betaler for sine utslipp. Europeisk industri kan da tape på verdensmarkedet. Dette er et spørsmål som kommer til å bli heftig diskutert når finansministrene møtes.
Norge har også kommet med innspill, der finansminister Trygve Slagsvold Vedum argumenterer for at CO2-kompensasjonen ikke skal røres nå. CBAM vil få virkninger for Norge, selv om regjeringen formelt ikke har erklært det som EØS-relevant.
Stort sett samme grupper
Kommisjonen foreslo at CBAM i første omgang skal omfatte elektrisitet, jern, stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og aluminium. Dette støtter formannskapet, men innenfor sektorene aluminium, jern og stål, legges det til noen få produkter som ikke var omfattet av Kommisjonens forslag. Det gjelder for eksempel ståltanker og aluminiumsbokser.
Forslaget som Rådet (finansministrene) skal behandle til uken, berører ikke spørsmålet om hva inntektene fra karbontollen skal brukes til. Det er en het debatt i Europaparlamentet, der sterke grupper ønsker å fjerne CO2-kompensasjonen fra dag én og utvide den til flere varegrupper. Men parlamentet har ennå ikke konkludert.
Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) må bli enige om en tekst. Det er ikke ventet at vil skje før tidligst til høsten, under det tsjekkiske formannskapet. Mest sannsynlig vil det ikke skje før Sverige har formannskapet i første halvår 2023.
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
