Da Oslo kommune og Kon-Tiki-museet gikk sammen om å bygge et offentlig toalett i 1970-årene, var det en optimistisk tone mellom begge parter.
«Det ble uttrykt alminnelig glede over den meget positive holdning Renholdsverket har vist i denne sak,» skrev Kon-Tiki-museet i et brev til Oslo kommune.
Meldingen var et svar på at Oslo kommune sa seg villige til å bygge et offentlig toalettanlegg på Bygdøynes i Oslo i 1971.
Det var på denne tiden et påtrengende toalettbehov for de besøkende til Kon-Tiki-museet, Frammuseet og Norsk Sjøfartsmuseum.
Kon-Tiki-museet stilte deres egen tomt til disposisjon mot at Renholdsverket i kommunen tok seg av drift og renhold.
Frammuseet skulle også ha nytte toalettsamarbeidet og bidro med 50.000 kroner i året. Dette ble senere økt til 100.000. Drifting av toaletter for allmennheten koster. Renholdsverket bidro for eksempel i 1979 med 397.954 kroner.
Etter omorganiseringer i kommunen, tok Friluftsetaten i 2010 over vedlikeholdsansvaret for toalettanlegget.
Siden den tid, har det hele gått over til en strammere odør.
Les også: Operahuset gulner
Ville ha erstatning
Noen måneder etter at Friluftsetaten tok over, varslet de om løsrivelse fra toalettanlegget. Kon-Tiki-museet reagerte med erstatningssøksmål.
Nå har saken vært gjennom både tingretten og lagmannsretten uten at Kon-Tiki-museet har greid å vinne fram.
Sist den 1. april i år, forkastet Borgarting lagmannsrett anken.
Kon Tiki-museet må nå betale saksomkostninger på over hundre tusen kroner. Og de må selv ta regningen for toalettvedlikeholdet fremover.
Les også: Derfor er det så lange toalettkøer på Gardermoen
Millionkrav
Kon-Tiki-museet mener på sin side at kommunen burde ta kostnadene med å føre lokalet tilbake til et råbygg og krevde under rettssaken en erstatning på 2.541.523 millioner kroner for brudd på avtalen.
«I forbindelse med oppføringa, forpliktet kommunen seg til å drive anlegget, uten noen avgrensning i tid og uten anledning til å si opp avtalen», er Kon-Tiki-museets påstand.
Oslo kommune er ikke enig i at de er fastlåst til å drive offentlig toalettvirksomhet i museumsbygget selv om de inngikk et samarbeid på 70-tallet.
«Museet hevder at kommunen har tatt på seg en plikt til å drive anlegget til evig tid, uten noen rett til oppsigelse. Det vil i så fall være snakk om en avtale av særdeles byrdefull karakter», sier Oslo kommune til sitt forsvar.
Kommunen mener dessuten at begge parter i sin tid tjente på ordningen:
«Museet fikk gratis innredning av toalett for sine gjester. Kommunen fikk på sin side anledning til å tilby offentlig toalett på plassen, men ingen plikt til å tilby dette.»
Les også: Slik blir dritt til megabit
Tilbygg eller frittstående
Siden 1959 hadde saken blitt drøftet av Oslo kommune etter at Kon-Tiki-museets styre hadde tilbudt å stille egen tomt til disposisjon for offentlige toaletter.
Som en kan lese av rettsdokumentet, var det på 70-tallet en diskusjon om hvordan toalettløsningen skulle bygges. Det stod mellom å bygge et tilbygg til Kon Tiki-museet eller om toalettanlegget skulle befinne seg i et frittstående hus.
«Både Sjøfartsmuseets og Framhusets representanter fremhevet at de anså den beste løsning måtte være å få et offentlig toalettanlegg som en del av et tilbygg til Kon Tiki-museet, slik at man ikke fikk et bygg som stakk seg ut fra den arkitektoniske helhet», står det i domsavsigelsen.
Museet skal ha gått med på tilbyggsløsningen og toalettet ble dermed en del av museumsbygget.
I et brev fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel datert 16. juli 2010, fikk de endelig beskjed om at driften var avviklet:
«Det er ingen kommunal oppgave å forvalte og drifte et toalett for en privat stiftelse. Vi ber derfor stiftelsen om å overta drift, forvaltning og vedlikehold av dette toalettet», stod det i brevet.
Les også:
«Alkopille» skal gjøre deg beruset uten bivirkninger
– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig