Litauen skal forsvare seg med norsk luftvern.
Det har vært offentlig kjent et års tid at NASAMS («Norwegian Advanced Surface to Air Missile System») får den åttende brukeren på Natos østflanke, men i dag ble det klart at nasjonen supplerer brukt utstyr med nytt materiell verd 109 millioner euro, cirka en milliard norske kroner.
– Vi ser på Litauen-kontrakten som en meget viktig kontrakt for oss. Nå utvides antall Nasams-brukere i verden, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace, til Teknisk Ukeblad.
Handlet brukt for et år siden
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, ble Litauen enige med Norge om kjøp av brukt Nasams-utstyr for rundt hundre millioner euro 21. oktober i fjor.
Den første avtalen handlet om to utskytningsenheter, såkalte «launchere», og missiler. Nasams er modulært bygget opp og består i tillegg av kommando- og kontrollstasjoner, aktive radarer og passive elektroptiske/infrarøde sensorer (EO/IR).
- Den første avtalen: Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern
Innen 2020
I forbindelse med avtaleinngåelsen for et år siden, opplyste det litauiske forsvarsdepartentet at de først skulle anskaffe de såkalte effektorene, deretter resten av komponentene. Da kom det fram at to komplette batterier skal være på plass innen 2020, og at de får hjelp av det norske forsvaret til innfasingen av den nye teknologien. Forhandlingene startet allerede i mai i fjor.
– Mens det forrige var en myndighet til myndighet-kontrakt, er avtalen nå mellom oss og det litauiske forsvarsdepartementet. Det går både på oppgradering av det tilførte materiellet fra forrige kontrakt, samt supplerende nytt materiell, trening og logistikkstøtte for å sikre Litauen et moderne Nasams-luftvern, forteller Lie.
Dette er ikke første gangen Norge selger brukt luftvern til Litauen: Landet kjøpte de svenskproduserte Robot 70-missilene da Forsvarets faset ut NALLADS «Norwegian Advanced Low Level Air Defence System» i 2004.
Over to prosent av BNP
I en rapport fra mars i år, kom det fram at Litauen med disse investeringene i 2018 vil bruke 2,07 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar - en andel som ifølge rapporten vil fortsette å stige.
Da ble Nasams-innfasingen innført i den ferskeste materielloversikten som en av Litauens tre viktigste anskaffelsene de nærmeste årene, ved siden av nye hjulgående panservogner av typen Boxer-Vilkas og nytt artilleri av typen Panzerhaubitze 2000 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW).
– Dette er nok et bevis på at luftvern er etterspurt. Vi merker at det er økende interesse i markedet for Nasams. Denne typen fundamental forsvarsevne er viktig for mange land, påpeker Lie.
Nasams lages av Kongsberg Defence Systems i samarbeid med den amerikanske partneren Raytheon og har vært i bruk i 20 år. Dette er det mest solgte luftvernsystemet i Nato de siste årene og regnes som en av Norges største forsvarseksportsuksesser.
Systemet er kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman, mens kontrollstasjonene benyttes av Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen. Chile er ikke en offisiell bruker. I tillegg har Australia planer om kjøp, og blir den niende brukeren når de anskaffer Nasams direkte fra Raytheon Australia som ledd i «Land 19 face 7b»-prosjektet.
- FLIR UAS: Etter det amerikanske oppkjøpet har den norske droneprodusenten fortsatt å utvide her hjemme
.png){kind=logo}
Tredje generasjon
Norge er i ferd med å ta i bruk Nasams III. Den første versjonen ble tatt i bruk med inititell operativ kapasitet av Norge i 1994, mens den første oppgraderingen til Nasams II var klar i 2007. Tredje generasjon består blant annet av «High Mobility Launcher» (HML), ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.
I Nasams er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi.
Tidligere måtte de enkelte Nasams-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.
Kongsberg har også ansvaret for nytt kampluftvern som Forsvaret skal fase inn i perioden 2018-2021. Her ønsker Saab å bidra med sine høymobile radarer.
