US Navy skal øke slagkraften på sine nye, såkalte «Littoral combat ship» (LCS) og kommende fregatter med langtrekkende sjømålsmissiler.
I løpet den nærmeste framtida blir det klart om det er Kongsberggruppen og deres amerikanske partner Raytheon som kan sprette champagnen for det som vil være en enorm kontrakt for Naval Strike Missile (NSM).
- «Et svar på en stadig mer alvorlig sikkerhetssituasjon»: Japan kjøper JSM-missiler
Nært forestående
NSM er kandidat i konkurransen «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS). Nå går det mot en avgjørelse i løpet av de nærmeste månedene.
Det opplyste admiral Ronald Boxall, sjef for Pentagons avdeling for overflatekrigføring, på Surface Navy Association’s årskonferanse tirsdag, ifølge Defense News. Tidligere har US Navy sagt at missilvalget skulle fattes til sommeren.
Kyrre Lohne, kommunikasjonssjef i Kongsberg Defence Systems, er til stede på samme konferanse.
– Jeg kan bekrefte at det snakkes mye her om at en beslutning skal være nært forestående. Men vi forholder oss til det som tidligere er offisielt opplyst, at det vil komme en kunngjøring om valget en gang mellom april og juni, sier han.
Mens Raytheon og Kongsberg leverte sitt tilbud i OTH-konkurransen i juni i fjor, gikk de store konkurrentene Boeing og Lockheed Martin offentlig ut og fortalte at de vurderte å ikke delta med sine Harpoon- og LRASM-missiler.
Kongsberg har ved en rekke anledninger overfor TU de siste månedene forklart at de ikke har innsyn i kundens prosesser og dermed ikke vet hvem som har levert svar på forespørselen og hva som faktisk har skjedd.
Nå fastslår imidlertid Defense News på nytt at både Boeing og Lockheed Martin er ute av det de mener er en skjev konkurranse som favoriserer Raytheon og Kongsberg.
Til sammen 60 fregatter
US Navy har hatt befatning med NSM blant annet via skarpskyting fra den norske fregatten KNM «Fridtjof Nansen» i juli 2014, og deretter med en tilsvarende skyteøvelse fra USS Coronado (LCS-4) i september samme år.
Den amerikanske marinen vedtok opprinnelig for snart to år siden å kjøpe inn et begrenset antall NSM-missiler og tilhørende utstyr for testing.
Denne anskaffelsen skulle skje gjennom det såkalte Foreign Comparative Testing (FCT) Fase 2, som senere ble kansellert, trolig som følge av at den havnet i parallell med OTH-konkurransen.
LCS-fartøyene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. I dag har de ikke langtrekkende missiler som følge av at det såkalte Non-Line-of-Sight (NLOS)-programmet ble kansellert i 2010.
Opprinnelig var planen å anskaffe 52 slike skip som med økt slagkraft vil bli klassifisert som «Fast Frigate». Nå ligger det an til å bli 40 slike fregatter. Samtidig jobbes det med en litt større, raskere og mer bestykket ny generasjon multirollefregatt, FFG(X), som slik det ser ut nå vil bygges i 20 eksemplarer.
– På konferansen tirsdag kom det fram at missilet som velges i OTH også skal brukes på neste generasjon fregatter. Så det er en viktig konkurranse, sier Lohne.
- – Fjær i hatten, sier Kongsberg-sjef: USA skal teste norsk kystforsvar i Stillehavet
Prestisjetung testfyring
Uavhengig av utfallet av OTH skal NSM demonstreres på nytt til sommeren - nå i rollen som kystartilleri, slik det også brukes til i Polen.
Under Rimpac 2018 («Rim of the Pacific Exercise», verdens største marineøvelse) til sommeren skal U.S. Army Pacific (USARPAC) senke et skip med et NSM skutt fra land.
– Amerikansk interesse for missilet og slike testfyringer blir lagt merke til også i andre land der en slik løsning kan være aktuell, uttalte direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace til Teknisk Ukeblad for litt over en måned siden.
Da sa han samtidig at han har god tro på Kongsberg har en bra sits i OTH-konkurransen.
Konsernets missilvirksomhet kan ha fått et nytt gjennombrudd i desember. Da annonserte Japan at de har planer om å bestille Joint Strike Missile (JSM) fra Kongsberg til sine F-35-fly. Her er det imidlertid ennå ikke inngått noen kontrakt.
- FLIR UAS: Etter det amerikanske oppkjøpet har den norske droneprodusenten fortsatt å utvide her hjemme
Samarbeid med Tyskland
Uka før ble en mer konkret avtale om søstermissilet inngått: Norge og Tyskland ble 1. desember formelt enige om å videreutvikle et felles missil, basert på NSM, som på sikt vil gi identiske missiler i begge lands sjøforsvar.
Tyskland skal handle missiler for minst ti milliarder kroner som gjenkjøp etter avtalen for snart et år siden om felles anskaffelse av nye ubåter, 212 Common Design (CD) fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS).
Det er Tysklands kommende seks multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) som blir de første med å utstyres med NSM fra 2023. Også eksisterende tyske fregatter skal bytte ut Harpoon/Exocet med NSM.
Forsvarsdepartementet påpekte i desember at missilsamarbeidet med Tyskland vil ytterligere styrke den posisjonen som norsk forsvarsindustri har opparbeidet seg gjennom mange tiårs høyteknologisk utvikling, og dessuten føre til økt eksportpotensial.
Ved siden av testing på amerikanske skip, er det første ikke-norske skipet som er tilrettelagt for å bære NSM fast, den malaysiske fregatten «Maharaja Lela» som ble sjøsatt 24. august, og som er basert på franske korvetter i Gowind-klassen.
- Forsvarets største: KNM Maud seiler omsider - 19 måneder forsinket
Made in USA
Ifølge Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) er NSM i en unik posisjon fordi det er det eneste missilet i sin generasjon som allerede er i operativ bruk. Alternativene, som Harpoon, RBS-15 og Exocet, har alle sitt utspring i 70-tallsteknologi, selv om de er blitt videreutviklet.
Dersom Raytheon vinner fram, vil det være med amerikanskproduserte missilsystemer, der NSM sluttmonteres, integreres og testes i Tucson, Arizona, mens utskytingskassene produseres på fabrikken Louisville, Kentucky. I september ble det dessuten klart at det er Ducommun som skal lage ildledningssystemer på sine fabrikker i Arkansas.
På siden av dette er Raytheon for øvrig satt til å se på anti-skipkapasiteter i Tomahawk. Men med sin rekkevidde på ti ganger NSM er dette et helt annet produkt og ikke i direkte konkurranse.
Å produsere NSM i USA skaper og sikrer arbeidsplasser både der og i Norge, har Kongsberg understreket. Det er også potensial for Nammo som produserer boostermotoren til NSM og kan gjøre dette på amerikansk jord. Selskapet startet for et år siden etableringen av en rakettkomponentfabrikk inne på en marinebase i nærheten av Washington D.C. - Nammo Energetics Indian Head.
- Norges nye K9 Thunder-artilleri skyter ny ammunisjon: Nammo-granatene treffer blink på over 40 kilometers hold
Land- og sjømål
Forsvaret og Kongsberg selv hevder at NSM er verdens mest avanserte kryssermissil, et våpen som på militærspråk kalles terskelbyggende. Det vil si at en potensiell aggressor vil måtte ta hensyn til dette om man ønsker å utfordre Norge til sjøs.
«Multi-mission»-missilet (land- og sjømål) er ifølge KDS eneste femtegenerasjons presisjonsvåpen med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil). Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft - en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.
NSM har adaptiv fluktbane over havet. Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet.
Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at NSM gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Joint Strike Missile, som låner mye av denne teknologien, men som for eksempel ikke trenger startmotor, er konstruert for å integreres i bomberommet på kampflyene F-35A/C.
Etter to vellykkede flytester i 2017 er siste demonstrasjonsfyring berammet i løpet av de nærmeste månedene. Missilet skal være ferdig når Luftforsvaret blir fullt operative (FOC) med de nye kampflyene i 2026.
.jpg)
