Helt siden den blå regjeringen kom til makten har den lovet å fjerne Statnetts kabelmonopol.
Monopolet innebærer at det kun er Statnett som får lov å bygge kraftkabler til utlandet. Det ble innført av Senterpartiets energiminister Ola Borten Moe like før hans regjering gikk av i 2013.
Det satte en midlertidig stopper for kraftselskapene Agder Energi, Lyse, E-CO og svenske Vattenfalls ønske om å bygge en kabel på 1400 MW mellom Norge og Skottland, Northconnect.
Økt konkurranse
I november sendte energiminister Tord Lien (Frp) forslaget om å reversere monopolloven ut på høring. Han mener lovendringen vil virke «konkurransefremmende og skjerpende» ved å øke antallet aktører som kan utvikle kabelprosjekter.
Konkurransen skal fremme nye prosjekter, handelsløsninger og teknologiske valg og gjøre utbyggingen mer kostnadseffektiv.
Dessuten skulle det bli enklere å finansiere kablene, siden investeringene skulle fordeles på flere aktører.
Frykter misbruk
I sitt høringsinnspill advarer Konkurransetilsynet mot forslaget. Det frykter at kraftprodusenter som bygger utenlandskabler, skal tjene penger ved å i perioder strupe overføringskapasiteten. Dette vil skape midlertidige flaskehalser i systemet, som øker prisen på kraften selskapene selv produserer.
I tillegg advarer Konkurransetilsynet mot at det vil være vanskelig å finne de samfunnsmessig riktige løsningene gjennom en konsesjonsordning der flere aktører konkurrerer.
Enkelte bedrifter som vil bygge utenlandskabel, kan nemlig ha interesser som ikke er i tråd med hensynet til samfunnsmessig effektiv utbygging.
De kan for eksempel ønske å bygge en større eller mindre kabel enn det som er optimalt for kraftsystemet som helhet, eller de kan ønske å bygge en kabel ut fra steder som ikke er optimale for samfunnet som helhet.
- Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen
Forsvarer monopolet
Olje- og energidepartementet (OED) hevder i sitt høringsnotat at de gjennom konsesjonsbehandlingen fremdeles ville ha kontroll over hvilke prosjekter som gis konsesjon, og at det fremdeles skal gjøres en grundig gjennomgang og helhetlig avveiing av samfunnets kostnader og nytte ved hvert enkelt kabelprosjekt.
Konkurransetilsynet tror ikke dette vil fungere i praksis og viser til at slik koordinering av ulike selskapers interesser for å få samfunnsmessig optimale utbygginger ifølge Reiten-utvalget har fungert for dårlig i regional- og distribusjonsnettet.
Derfor konkluderer Konkurransetilsynet med at Statnett bør fortsette å ha eneretten til å bygge utenlandskabler.
- Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst
Foreslår pristak
Norges vassdrags- og energidirektorat advarer også mot negative konsekvenser av å reversere kabelmonopolet, selv om det er nøye med å understreke at de ikke tar stilling til om monopolloven bør reverseres eller ikke.
Direktoratet viser blant annet til at Statnett er eid av OED, og har en klar føring om at de skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av overføringsnetetet. Andre eiere enn Statnett vil ikke ha de samme føringene, slår NVE fast.
For å hindre superprofitt foreslår NVE å sette et tak på hvor mye eierne av kablene skal kunne tjene på kablene. Det gjør at inntektene over et visst nivå vil komme alle nettkundene til gode.
Dette kan eventuelt kombineres med et prisgulv, som vil føre til at nettkundene må spytte inn penger over sentralnettstariffen om byggingen av kabelen ikke ble lønnsom likevel.
- Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Tviler på teknologiutviklingen
NVE tviler på om endringen vil fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, slik OED hevder. Utviklingen av bedre markedsløsninger foregår nemlig i dag i stor grad i samarbeid mellom systemoperatører (f. eks. Statnett), og børser og regulatorer (f.eks. NVE).
Når det gjelder teknologiske valg, er leverandørindustrien for kabelteknologi allerede konkurranseutsatt og global, understreker direktoratet.
De teknologiske løsningene utvikles ikke først og fremst av kabeleierne, men i leverandørmarkedet for kabler. Dermed vil utviklingen ifølge NVE trolig i liten grad avhenge av om det er Statnett eller en annen aktør som kjøper denne teknologien.
Statnett understreker at om kabelen var eid av dem, ville inntektene gått til reduksjon av sentralnettstariffen og dermed indirekte finansiere forsterkninger i det innenlandske nettet. Dette vil ikke være tilfelle hvis kraftprodusentene får bygge.
Selskapet ønsker også at om kraftselskapene får bygge utenlandskabler, bør de selv være med å betale for forsterkninger i det innenlandske nettet som prosjektet utløser, såkalt anleggsbidrag.
Dette er Hydro helt enig i. Hvis det ikke skjer, vil nemlig Hydro risikere å sitte igjen med kostnadene for utbedringer i regionalnettet mens kabelutbyggerne kan skumme fløten.
- Norge får verdens første demopark: Her letter det flyvende vindkraftverket som et helikopter
Frykter manipulasjon
Fagforbundet Industri Energi advarer i sterke ordelag mot at lovendringen vil gi mange nye kabler og økte kraftpriser for industrien.
«Det er kun Statnett som kan sikre transparens og forhindre kraftaktørenes mulighet til å manipulere kraftmarkedet via eierskap i kraftmarkedet», hevder Industri Energi.
De store kraftprodusentenes forening Energi Norge støtter OEDs forslag, men mener de bør gå lenger i å frata Statnett makt. De viser til at eksterne prosjektene vil komme i konkurranse eller i konflikt med Statnetts interesser. Derfor tar de til orde for at det gjøres et Statnetts rolle som systemansvarlig bør være helt frikoblet fra slike interesser og at de skal opptre nøytralt overfor alle aktører.
I dag er Statnetts rolle som systemansvarlig og som utbygger ifølge Energi Norge tett integrert i selskapet.
Bransjeorganisasjonen mener derfor at det bør innføres et organisatorisk skille mellom disse to funksjonene i selskapet.
Sprenger og borer: Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet
