– Etter snart 14 år som konsernsjef, og etter grundige vurderinger, har jeg kommet til at tiden er inne for å be om avløsning. Jeg har derfor informert styret om dette, sier han i en pressemelding.
Rynning-Tønnesen (64) startet som konsernsjef i Statkraft i 2010. I dag er det helstatlige selskapet verdsatt til mer enn 300 milliarder kroner.
Selskapet har operasjoner i 21 land og utvikler vann-, vind- og solkraft. I tillegg utvikles nye fornybare energiløsninger, som hydrogen og biodrivstoff. Målet er å bygge inntil 3000 MW i ny årlig kapasitet fra 2025.
166 milliarder i omsetning
Selskapet hadde i fjor en netto omsetning på over 75 milliarder kroner og et driftsresultat på over 54 milliarder kroner - noe som gir en driftsmargin de fleste bare kan drømme om. Bruttoomsetningen havnet på 166 milliarder kroner, og en driftsmargin på 31 prosent.
I august i år leverte Statkraft det Rynning-Tønnesen betegnet som det sterkeste andre kvartalet noensinne, med netto driftsinntekt på drøyt 13 milliarder kroner og driftsresultat på 7,6 milliarder kroner. I snitt har selskapet hatt en avkastning på 26 prosent de siste fem årene, inkludert utbytte til eier.
Rynning-Tønnesen er sivilingeniør og kom til toppsjef-jobben i Statkraft fra stillingen som konsernsjef i Norske Skog, som han ledet gjennom en turbulent periode.
75 prosent lønn for å jobbe halv tid
Han sier til DN at han ikke vet hva han skal videre, men at han trolig kommer til å være tilknyttet selskapet også etter at han trer av.
– Da blir det som konsulent, dersom styret ønsker det. Det er i forhold til en sluttavtale jeg har, sier Rynning-Tønnesen til DN.
Sluttavtalen innebærer at han beholder 75 prosent lønn frem til han blir 67 år, mot å jobbe halv tid. ifølge årsrapporten hadde Rynning-Tønnesen en fastlønn på litt over seks millioner kroner i fjor. Altså kan han få over 4,5 millioner i lønn fra Statkraft som konsulent på halv tid.
– Det er utgangspunktet, så blir det avkorting dersom jeg får andre inntekter. Det betyr at jeg ikke kan tjene mer enn den lønnen jeg har i dag. Så kan den avkortes til minimum halv lønn, sier han til DN.
Kritisert av Terje Aasland
Olje- og energiminister Terje Aasland sa i fjor, da han fortsatt var stortingsrepresentant, at styrer som inngår slike avtaler må byttes ut:
– Det er sånne typer avtaler vi ikke skal ha lenger. Det her viser at styret den gangen ikke forsto hvilke signaler og forhold de sender til omverdenen. Det er helt opplagt at den typer avtaler for ledere i statlige selskaper ikke skal inngås lenger, sa Aasland til DN.
Det var skipsreder og tidligere Kristiansands-ordfører Arvid Grundekjøn som var styreleder i Statkraft da Rynning-Tønnesens avtale ble inngått. Han fikk kort tid etter fjernet som styreleder av daværende næringsminister Trond Giske, etter å ha vært i konflikt om flere saker.
Nåværende styreleder Thorhild Widvey har sagt at lønnspolicyen nå er endret.
Vant til turbulens
Rynning-Tønnesen har også tidligere jobbet i Statkraft, i perioden 1992-2005. Før det jobbet han i McKinsey, i Esso Norge samt en kort periode som forsker på Sintef.
Turbulens har det også vært i Statkraft, ikke minst i 2021-2022 da strømprisen nådde svært høye nivåer i de sørlige delen av landet. Dette taklet han tilsynelatende rolig.
– Ja, altså, jeg har vel en evne til å framstå rolig selv om det er mye turbulens rundt meg. Jeg føler jo at at de tingene jeg har har lært av å stå i en krisesituasjon, de kan jeg nå bruke konstruktivt og faktisk bidra til det grønne skiftet, uttalte han i et portrettintervju i Teknisk Ukeblad i fjor.
Styret, som ledes av Thorild Widvey, vil nå starte en prosess for å finne en ny konsernsjef. Rynning-Tønnesen fortsetter i stillingen inntil videre.
– Jeg vil takke Christian for hans lederskap og alle bidrag til Statkraft. Selskapet har utviklet seg til å bli Europas største produsent av fornybar energi og en ledende global markedsaktør innen energihandel, uttaler hun i en pressemelding.
