ØKONOMI: I TU nr. 3607 har bladet en blogg under tittelen «Teknisk sett» og med samme overskrift som dette innlegget. Forfatteren som undertegner seg med JS kommer med noen betimelige refleksjoner over alle større prosjekter som blir langt dyrere enn forutsatt når vedtakene blir gjort. Dette er så vanlig at det ikke kommer som noen overraskelse for de fleste av oss som ikke er politikere. Politikerne forstår det nok de også, men benytter lave kostnadsanslag for å få saker vedtatt.
Lenger ned i artikkelen er det nevnt en del eksempler på ulike utbygningsprosjekter som vi trenger for å «få samfunnet til å gå rundt». Bloggens utgangspunkt er ny hoppbakke i Holmenkollen som vil bli dobbelt så dyr som først planlagt. På dette grunnlag kan man stille spørsmål om ny bakke i Holmenkollen og mange andre meget kostbare sportsanlegg egentlig er nødvendig for å få samfunnet til å gå rundt?
Vi leser stadig om store krav som ulike internasjonale sportsforbund stiller til arenaer for at store mesterskap skal bli avviklet i landet vårt. Politikerne lar seg villig lede for å lage anlegg som kan sette Norge på verdenskartet. Men hva om politikerne i stedet sørget for å sette landet vårt på verdenskartet når det gjelder eldreomsorg og andre humane tiltak? Det ville kanskje ikke få så store overskrifter, men det ville gi samfunnet vårt en langt bedre karakter. Anleggsomkostninger til arenaer er kanskje den minste delen av utgiftsbildet. Hele opplegget rundt de enkelte arrangementene som kommer etterpå er enorme sluk av penger og ressursforbruk. Det er meningsløst å bruke så mye midler for at spreke mennesker skal reise verden rundt og vise ekstreme prestasjoner i stedet for nødvendige midler til omsorg for dem som kan trenge det mest.
Fotball og annen sportsutøvelse på toppnivå minner stadig mer om avgudsdyrkelse til fordel for aktører som benytter dette til egen profitt. Det synes ganske utrolig at store organisasjoner på denne måten kan overstyre våre politikere. Det er behov for forgrunnspersoner som kan sette disse forhold i kontakt med virkeligheten.
Torstein Hervland
