I kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken ble det bygget et system for å kartlegge dosene av radioaktivt nedfall over Norge. Nå er dette systemet utdatert og modent for utskifting. Statens strålevern gikk derfor ut med offentlig anbud i fjor høst. Det var stor interesse for prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt, og av 12-15 interessenter ble syv bedrifter prekvalifisert.
Lang erfaring
Valget falt på Kilsund-bedriften Scanmatic AS. – Vi kom godt ut i anbudskonkurransen både teknisk og økonomisk. Hovedgrunnen til at vi halte kontrakten i land var nok likevel vår lange erfaring fra tilsvarende datainnsamlingsoppdrag tidligere, sier markedssjef Johannes Skar.
Scanmatic har etter hvert opparbeidet seg en bredspektret erfaring fra en rekke oppdrag innen overvåking, fjernstyring og datainnsamling. Eksempler er innsamling av meteorologiske data, klimaovervåking, trafikktelling og skiltstyring på veiene og i parkeringshus, automatisk lukestyring i energiverkenes damanlegg og styring av Forsvarets ubemannede radaranlegg. Selskapet har i tillegg utstrakt kompetanse innen hydroakustikk og sonar testsystemer.
Skar trekker også frem at Scanmatic behersker hele verdikjeden fra utvikling, produksjon og programvareutvikling til systemintegrasjon. Bedriften kan dermed levere nøkkelferdige systemer, noe som er viktig for mange kunder.
Felles plattform
I bunnen for mange av Scanmatics installasjoner ligger HIDACS – Historical and Instantaneous Data Aquisition and Control System. Det gjelder også leveransen til Statens strålevern.
– Vi ble tildelt kontrakten like før jul. De 30 målestasjonene er nå ferdig produsert hos oss og skal monteres på ulike steder i landet fra Mandal i sør til Longyearbyen i nord i løpet av sommeren. Den offisielle åpningen av systemet blir til høsten, sier Skar.
Selve dataanalysen skal i hovedsak foregå i feltstasjonene gjennom ulike algoritmer spesifisert av Statens strålevern. Algoritmene vil ha forskjellig funksjon avhengig av om de skal detektere små eller store variasjoner i aktivitet eller spesielle naturlige fenomener.
I første omgang vil tre algoritmer implementeres. En for beregning av bakgrunnsstråling, en for beregning av trend og en for vurdering av måleverdier.
Server på Østerås
Statens strålevern skal selv drifte anlegget fra en sentralserver i etatens hovedkontor på Østerås i Bærum. Denne står for innsamling av data fra målestasjonene og håndtering av eventuelle alarmer. Den inngår i Strålevernets generelle beredskap mot radioaktivt nedfall i Norge.
Meldinger sendes som informasjonspakker fra feltstasjonene til sentralserveren når bestemte kriterier er oppfylt. Det skilles mellom to hovedtyper meldinger. Det er nivåmeldinger når måleverdier overskrider definerte grenser. I tillegg kommer driftsmeldinger når det oppstår feil eller problemer i målestasjonen. Hovedforskjellen mellom disse meldingene er hvem som skal motta meldingene og hvor raskt det må reageres på dem.
Alarmer er definert som beskjeder fra sentralserveren til på forhånd bestemte personer ved mottak av meldinger. Disse meldingene sendes som SMS eller e-post og vises på skjermen i kontrollrommet.
GPRS kommunikasjon
Kommunikasjonen mellom feltstasjonen og sentralserveren skjer via GPRS. – Dette er langt mer kostnadseffektivt enn leide linjer. Vi oppgraderer derfor nå også mange av våre tidligere installasjoner med GPRS, sier Skar.
Driftssikkerheten er også god. Men dersom forbindelsen likevel går ned, sender feltstasjonen automatisk SMS til predefinerte personer.
– Selve registreringen av den radioaktive strålingen foregår ved en probe eller ratemåler som leveres av selskapet Laborel. Vi håper at samarbeidet med Laborel kan gi spin-off i form av eksportordre på lignende systemer senere, sier Skar.
