NHO ber staten ta enda mer av risikoen ved oljeinvesteringer. Tør Høyre og Arbeiderpartiet å si nei – og heller satse på at sysselsettingen i leverandørindustrien kan stimuleres på grønnere vis?
Nyheten: NHO krever endringer i oljeskatteregimet. Ved å endre avskrivningsreglene vil NHO stimulere til å dempe fallet i oljeinvesteringer. Ordningen er ment å være midlertidig, og er tenkt å gjelde for 2020 og 2021.
Bakgrunn: Korona-krisen tvinger frem stadig nye krisepakker. Særskilte tiltak for oljesektoren har hittil ikke vært på bordet. I tirsdagens beslutning fra Stortinget ligger det blant annet mer penger til grønn skipsfart, økt satsing på miljøteknologiordningen, forsert beslutningsprosess om karbonfangst, og planlegging av flytende offshore vindkraft. Krisepakkene har så langt vært preget av konsensus partiene imellom, men behovet for partimarkeringer vil nok tilta etter hvert som ukene går.
Det som er helt sikkert, er at oljen ikke vil være navet norsk økonomi kan bygges rundt når korona-krisen er over.
Min analyse: Frps Sylvi Listhaug brukte sin taletid på pressekonferansen i Stortinget tirsdag til å varsle at det kommer ønsker om lettelser i oljeskatteregimet. Senterpartiet har tatt til orde for å kutte CO₂-avgiften på sokkelen. Både Frp og Sp ser seg tydeligvis tjent med å være de tydeligste «oljepartiene».
Lave oljepriser vil utsette eller skrinlegge investeringer
Hvordan Høyre og Arbeiderpartiet forholder seg til krisetiltak for oljen vil være svært viktig. De to store må ta stilling til dette i løpet av våren. Med svært lave oljepriser vil en rekke investeringer på sokkelen bli skrinlagt eller utsatt.
- Staten kan forsøke å stimulere til økte investeringer ved å ta enda mer av risikoen enn dagens skatteregime legger opp til. Det er dette NHO nå ber om. Regningen for mislykkede investeringer vil i enda større grad enn i dag havne hos staten.
- Staten kan også redusere selskapenes kostnader ved å fjerne eller redusere CO₂-avgiften. Men det ville sende helt feil signaler til næringen, i tillegg til å redusere statens inntekter.
Den akutte krisehåndteringen handler om å sikre at gode bedrifter ikke går over ende, og at færrest mulig blir arbeidsledige. Men det er også, slik NHOs sjeføkonom Øystein Dørum skriver i DN, at tiltakene som gjennomføres må ses i en helhet: «Pengene vi bruker bør bygge bro til den fremtiden som kommer, ikke den fremtiden som var».
Norge kan tape på et skifte til fornybar energi
Pengene må brukes på grønne tiltak
Det som er helt sikkert, er at oljen ikke vil være navet norsk økonomi kan bygges rundt når korona-krisen er over. Oljealderen er på hell. Norge må dempe oljeavhengigheten, ikke styrke den.
- Argumentet mot redningsaksjoner for oljebransjen er at staten øker sin risiko og heller bør bruke de store pengene på grønne tiltak, som peker fremover og forbi oljealderen, og som kanskje kan gi mer sysselsetting for lavere statlig innsats.
- Argumentet for å støtte tiltak i næringen er at selskaper i leverandørindustrien kanskje kan reddes gjennom knipen hvis fallet i investeringer dempes noe, og at dette er kompetansemiljøer og arbeidsplasser som vi trenger i det grønne skiftet.
Dette er hensyn som olje- og energiminister Tina Bru og hennes regjeringskolleger må avveie i ukene fremover, og som Stortinget deretter må ta stilling til. Arbeiderpartiets syn vil veie tungt.
Å bruke oljeskatteregimet som motkonjunkturpolitikk vil stride mot det som har vært de store partienes linje til nå. Å kunne ta avskrivningene på et år, istedenfor seks, vil lette selskapenes likviditet. Staten vil gå glipp av skatteinntekter på kort sikt, men kanskje få de igjen på et senere tidspunkt – når og dersom oljeselskapene er i skatteposisjon.
Frykter en langvarig krise kan ramme grønn omstilling
Lettelsene NHO ber om vil ikke synes på statsbudsjettet, men likevel koste staten penger.
Venstre, SV, MDG og andre politiske krefter som intuitivt vil være imot redningsaksjoner for oljebransjen bør lete etter alternative tiltak som kan gi leverandørindustrien den samme impulsen, eventuelt i kombinasjon med statlig støtte til tiltak som kan få utslippene på sokkelen ned.
Forhåpentlig vil både Arbeiderpartiet og Høyre også se etter politiske grep som ikke øker statens innsats i veddemålet om fremtidig oljepris.
Det store bildet
Oljesektoren er dobbelt rammet. Etterspørselen er dramatisk fallende på grunn av korona-tiltakene verden over, mens Saudi-Arabia lemper olje ut i markedet. Samtidig er lagrene i ferd med å fylles opp. Oljeselskapenes økonomi presses og investeringene reduseres kraftig. Dette skjer over hele verden.
Om, og eventuelt når, oljeprisen kommer tilbake til gamle høyder, det er det ingen som vet. På lengre sikt vil forsterket klimapolitikk og ny teknologi drive oljeetterspørselen, og dermed prisene, nedover.
Hva skjer fremover?
Den økonomiske krisen i korona-virusets fotspor blir mer alvorlig for hver dag som går. Det blir helt sikkert behov for mange nye krisepakker. Men det blir også behov for å si «nei, vent litt, la oss tenke oss om», når mektige næringer ber om støtte. Kanskje blir dette en sak der Erna Solbergs regjering setter ned foten?
Innlegget ble først publisert på Energi & Klima, og er gjengitt med forfatters tillatelse.
Equinor: Johan Sverdrup bidrar med sterk kontantstrøm – selv når oljeprisen er så lav som nå
