Hvis mer forurensing er effekten av krisepakkene, har vi mistet en enorm mulighet til rask omstilling. Den vil vi neppe få servert igjen før klimakrisen er et faktum og skadene på verdens økosystem er større enn det vi tør å se for oss. Tettere samarbeid med EU og de nordiske landene på utslippskutt og en storsatsing på sirkulære verdikjeder blir avgjørende for å lykkes med omstillingen.
Koronakrisen er først og fremst en global helsekrise. Mennesker verden over har mistet livsviktig inntekt. For mange av dem som blir rammet av sykdommen COVID-19, ender det også i tragedie. Likevel har det vært lyspunkter. Noen har fått mer tid til familien eller hobbyen. Andre har gjenopptatt vennskap på tvers av landegrenser. Ville dyr har gjort uventede besøk i storbyen. Fuglesangen er lettere å høre uten den konstante bakgrunnsstøyen fra fly. Luften har blitt renere.
Unngå falsk vekst
Alle disse lyspunktene vil være midlertidige, dersom vi ikke benytter anledningen til å ta reelle grep for å endre samfunnet vårt i en mer bærekraftig retning. Som vi har sett i flere av Kinas storbyer denne uken, er nivåene av luftforurensning nå høyere enn det de var før pandemien.
Det er helt klart viktig å ta vare på arbeidsplasser og få hjulene i økonomien i gang igjen. Verdens utvikling er avhengig av å ha bedrifter og arbeidsstyrken i sving. Likevel, blir det tilbake til normalen, med økende utslipp av klimagasser, mer forsøpling og mindre natur, hjelper det ikke at veksten i økonomien kommer tilbake.
De nordiske landene deler vårt ambisjonsnivå og kompetanse, og sammen kan vi bidra til å skape reell endring for Europa gjennom å være pådrivere for en rask innfasing av deres «Green Deal».
Det er en falsk vekst - den går på bekostning av livsgrunnlaget vårt, nemlig jordens biosfære. Vi kan ikke vokse oss ut av planetens tålegrenser.
For å unngå dette må vi høre på fagmiljøene våre innen biologi, kjemi, fysikk og meteorologi, slik vi har hørt på helsemyndighetene siden midten av mars. Det nytter ikke å vente til man har kniven på strupen. Pandemien kan vi komme oss igjennom, men det vil koste oss enorme summer. Summer vi kunne spart dersom vi hadde hørt på advarslene om at dette var en katastrofe vi var dømt til å ende opp i.
Styrking av det grønne skiftet
Klimakrisen har en alvorlighetsgrad mangfoldige ganger større enn dagens pandemi. Summene vi kan spare på å høre på vitenskapen nå, fremfor senere, er tilnærmet uendelige. Menneskeheten har bare én klode, med én biosfære vi kan leve i, og den utgjør grunnlaget for all vår aktivitet.
Det er fortsatt rom for at menneskeheten kan fortsette den fantastiske utviklingen vi har sett de siste hundre årene, men vi må først og fremst sørge for at vi kan beholde fremskrittene vi har gjort på helse, teknologi og fattigdomsbekjempelse for fremtidige generasjoner. Bærekraft vil være vårt største fremskritt i dette århundret.
Hvordan skal Norge bidra til dette? Først og fremst ved å sørge for at krisepakkene vi nå gir til næringslivet setter fart på, snarere enn å forsinke, det grønne skiftet. Det trengs massive investeringer i tiltakene vi allerede har tilgjengelig, som fornybar energi, effektivisering av ressurs- og energibruk, gjenvinning, hydrogen, elektrifisering og bærekraftig bioenergi. Og det trengs store mengder nybrottsarbeid, forskning og utvikling, dersom Norge skal være en vinner i fremtidens verdensmarked.
Da holder dessverre ikke en håndsrekning på 3,6 milliarder til Enova, Forskningsrådet, Innovajon Norge og Siva, slik regjeringen i dag presenterte i sin grønne krisepakke, selv om dette i seg selv er vel investerte midler.
Ambisjonsnivå og nordisk samarbeid
Det trengs en mye større innsats. Heldigvis må vi ikke gjøre denne innsatsen alene. Norge er en liten åpen økonomi, og vi kan tjene massivt på å gå opp denne veien med våre nærmeste naboer. De nordiske landene deler vårt ambisjonsnivå og kompetanse, og sammen kan vi bidra til å skape reell endring for Europa gjennom å være pådrivere for en rask innfasing av deres «Green Deal».
Og klarer Europa å nå sine målsettinger, vil det sette et eksempel for resten av verden som vil gjøre meg oppriktig optimistisk for verdens fremtid.
