Det er ikke godt å vite hva ettertiden vil si om håndteringen av pandemien vi nå står oppe i. Vi får vente på at en kommende granskningskommisjon konkluderer. Burde vi vært enda tøffere og reddet enda flere liv? Eller var tiltakene for dramatiske, slik at det gikk med unødvendig mange bedrifter og arbeidsplasser i dragsuget? Disse og mange andre spørsmål vil bli mat for en fremtidig kommisjon.
Offentlig sektor permitterer ikke
Imidlertid er det en konklusjon vi allerede kan konkludere med: Pandemien, tiltakene og virkningene viste etter bare noen dager at det er i offentlig sektor du bør jobbe. Der blir du ikke permittert, selv når århundrets krise rammer landet.
Selveste statsministeren sa det rett ut på NRK. Offentlig sektor skal ikke permittere. Om ansatte får mindre å gjøre, skal de brukes på andre områder. Omplasseres dit det trengs.
Kirsti Aas Olsen, som er direktør for administrasjon og administrativ effektivisering i Drammen kommune, sier det slik til dt.no: – Hadde vi permittert noen, ville det gitt et ekstra press på Nav-ansatte som har ansvar for å håndtere permitteringsvarsler i næringslivet fra før.
Heller ikke i Avinor, som har hatt milliardfall i inntekter etter stengte flyplasser og kansellerte flyavganger, er det til nå varslet permitteringer blant de 3012 ansatte i konsernet. Avinor sier imidlertid til TU at det nå vurderes fortløpende. Et mulig unntak altså.
Likevel, mens hundretusenvis av frisører, butikkarbeidere, reiselivsfolk, kulturansatte og andre grupper i næringslivet blir permittert, blir det tydelig for stadig flere nordmenn at det er i offentlig sektor de burde ha jobbet.
Som en rådgivende ingeniør jeg kjenner sa det: - Oppdragene har tørket opp i rekordfart og jeg vet ikke om vi kommer oss helskinnet gjennom dette. For første gang i min karriere sitter jeg nå og ser etter interessante jobber i offentlig sektor.
Han er bare en av mange som snakker slik nå.
Styrkeforholdet endrer seg
Tradisjonelt har det vært slik at lønnen i offentlig sektor har vært lavere enn i privat. Det har kompensert for noen av ulempene ved å jobbe i privat sektor. Men også det har vært en sannhet under utvikling de siste årene. I hvert fall for attraktive arbeidsgrupper. Sjefen for et av Norges største konsulentselskaper sa det allerede noen uker før krisen traff oss: - Vi klarer ikke møte tilbudene våre konsulenter får fra offentlig sektor. I tillegg til spennende oppgaver får de høy lønn, attraktiv arbeidstid, gode pensjonsordninger og flere andre fordeler vi ikke er i stand til å stille opp med.
Nå er det ikke slik at vi i TU mener at vi ikke skal ha en offenlig sektor med spennende oppgaver og attraktive arbeidsplasser. Vi mener heller ikke at offentlig sektor skal bygges vesentlig ned. Likevel må vi innse at vi nå står ved en korsvei. Erfaringene fra pandemien vil føre til en ytterligere flukt av arbeidskraft til stat og kommune. Bra for det offentlige, som får tilgang på stadig mer attraktiv kompetanse, men krevende for resten av arbeidsmarkedet.
Simon gikk fra å virusteste laks til å koronateste mennesker: – Omtrent ingen forskjell
Jackpot-loddet i offentlig sektor
Det sies at vi nordmenn har trukket vinnerloddet. Ingen har det bedre enn oss i verden. Det er det gode grunner til å hevde. Tiden vi nå opplever tegner likevel et bilde av at ansatte i norsk offentlig sektor sitter på selveste jackpot-loddet.
Når pandemien har rast fra seg, kan det bli enda vanskeligere enn før å få dyktige nordmenn til å ønske seg jobber i vår helt nødvendige private og konkurranseutsatte sektor.
Og da har vi ikke en gang nevnt hva de nå føler og tenker de som driver egne bedrifter eller som driver sine håpefulle startup-satsinger.
Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen blir i disse dager utdatert. Nå er det snakk om vi i det hele tatt kommer til å ha en bærekraftig privat sektor etter Covid-19.
Smitteberegningene blir bedre i neste pandemi
