Iran-skandalene til Statoil og Sintef fra to-tre år tilbake er etterfulgt av en serie korrupsjonssaker i offentlige virksomheter denne høsten.
Generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge mener norske politikere og offentlig sektor henger etter i kampen mot korrupsjon. Tekna følger opp sin kritikk av etikkundervisningen ved universitetene.
– Det er ingen som direkte hindrer tiltak for større åpenhet og kamp mot korrupsjon her i landet, men det er en viss passivitet fra politikernes side som er med på å tildekke debatten. I spørsmål om korrupsjon skyver de ansvaret over på næringslivet. Men se på korrupsjonen som nå er avdekket blant direkte offentlige ansatte. Politikerne må ta denne debatten selv, sier Jan Borgen til Teknisk Ukeblad.
Generalsekretæren i Transparency International (TI) Norge mener bevisstgjøringen om etiske utfordringer er kommet lengre i det private næringsliv enn i det offentlige. Den største utfordringen når det gjelder korrupsjon ligger likevel i samhandlingen mellom private og offentlige virksomheter.
– Vi har store offentlige innkjøp her i landet, og ved en god del av anskaffelsene er det korrupsjon, sier Borgen.
Enig med Tekna
Jan Borgen mener Teknas undersøkelse, som viste at etikkundervisningen på universitetene må bli mer virkelighetsnær, avdekker et generelt problem.
– Det er fort gjort for ledelsen i en bedrift å si at vi må få etiske regler på plass, noe annet er å iverksette dem. Det er et veldig stort behov både for studenter og ansatte å kunne gjennomføre etiske retningslinjer i praksis.
Borgen peker på to viktige tiltak mot korrupsjon: Organisasjoner må ha en policy mot bestikkelser, og de må lage et program for praktisk håndheving av forbudet mot bestikkelse.
– Praktisk dilemmatrening er det som trengs. Jeg får mange spørsmål om dette fra jurister og andre, sier han.
Viktige avsløringer
Listen over norske korrupsjonssaker begynner å bli lang: Samrøre mellom Nedre Romerike vannverk og private interesser, Statoil og Sintefs bruk av tvilsomme mellommenn i Iran, vegvesenansatte og leger mottar bestikkelser, forsvarstopp mistenkt for utroskap. Borgen mener sakene tross alt kan føre til noe positivt.
– Avsløringene er viktige fordi de gjør noe med vår oppfatning av korrupsjon og synliggjør at korrupsjon er et problem i Norge. Dermed er det ikke sagt at det er like vanlig i Norge som i andre land, men mangel på avsløringer har vært en sovepute.
Korrupsjonssakene den siste tiden understreker nødvendigheten av å jobbe mot korrupsjon både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi kan si at forholdene er verre i andre land, men da glemmer vi at norske bedrifter bestikker i andre land. De må starte med seg selv, sier Borgen.
Korrupsjonsjegeren ser også noen lyspunkter:
– Vi trenger ikke kjempe hardt i Norge for å få forståelse for åpenhet og gjennomsiktighet. I den offentlige opinion og blant privatpersoner får kampen mot korrupsjon stor støtte. Mediene spiller en viktig rolle ved å grave frem saker, og profesjonelle organisasjoner jobber systematisk for å bevisstgjøre sine medlemmer. Men det er vanskelig å få dette inn der makten sitter.
Ekskluderer korrupte
Teknas generalsekretær har fått positive reaksjoner etter at han utfordret universitetene til å gjøre etikkundervisningen mer praktisk innrettet. Tekna prioriterer etikkarbeidet høyt og har vurdert å ekskludere medlemmer som tas for korrupsjon.
Teknas etiske råd har gått gjennom etikkpensum i basisutdanningen ved universitetene som utdanner medlemmer til Tekna. Undersøkelsen viste at undervisningen gir en tvilsom forberedelse til yrkeslivet.
I en spørreundersøkelse svarte seks av ti studenter at etikkundervisningen gir liten hjelp i å mestre hverdagssituasjoner. De mener undervisningen bare i liten grad gir dem en praktisk tilnærming til å møte og håndtere etiske konflikter.
Generalsekretær Kåre Rygg Johnsen kalte resultatet av studien nedslående, og han utfordret universitetene til å gjøre noe med saken.
På rett spor
– Vi har fått ganske mange signaler fra de som steller med etikkfag på universitetene, om at vi er på rett spor når vi etterlyser flere dagsaktuelle eksempler og en mer case-rettet undervisning, sier Rygg Johnsen til Teknisk Ukeblad.
– Det er vel og bra å lese Aristoteles for å ha det i bunn. Men det som møter en sivilingeniør i arbeidslivet, spesielt ute i andre land, er hele tiden krav om å holde seg på den rette siden av de etiske grensene. Dette lærer de ikke mye om i studiet, sier han.
En vanlig problemstilling er kundeforhold i en bedrift eller en forening, som vokser fra aksepterte omgangsformer som middagsinvitasjon og en vinflaske i julegave, til mer kostbare påskjønnelser.
– Når du blir invitert av forretningsforbindelsen på laksefiske, cruise og gratis reise til sportsarrangementer i utlandet, da bør det ringe noen bjeller. Da må du være våken nok til nøye å vurdere hva du kan akseptere for ikke å bryte etiske regler. Dette er ikke godt nok dekket i utdanningen, sier Rygg Johnsen.
Setter bedriften i fare
– Hva er det viktigste en bedrift kan gjøre for å holde en høy etisk standard og forebygge korrupsjon?
– Det er en ledelsesoppgave. Lederne må skape forståelse for at dette betyr noe, og de må belyse det med praktiske eksempler. Da vil medarbeiderne se hva som er riktig.
Rygg Johnsen arbeidet lenge i Veritas og Kværner før han begynte i Tekna. Han avviser at etiske regler er en ny problemstilling i arbeidslivet.
– Vi hadde ikke opplæring i etikk, men vi måtte forholde oss til etikk hele tiden. Vi visste at vi satte bedriften i fare hvis vi medvirket i korrupsjon. Det er ikke bare ditt etiske rulleblad som blir plettet, men det kan i tillegg gi et forretningsmessig backlash. Når du derimot holder din sti ren, vil du ikke bare sove bedre om natten, men du medvirker til at din bedrift står bedre rustet og får en bedre posisjon.
Vurdert eksklusjon
Etter at undersøkelsen om etikkutdanningen ble publisert, har universitetene oversendt sitt underlagsmateriale for undervisningen, og Tekna skal arbeide videre med saken.
Etikkarbeidet er en viktig oppgave i organisasjonen, understreker Kåre Rygg Johnsen.
– Vi har vårt eget etiske råd som er aktive. I våre lover har vi nedfelt at Tekna-medlemmer skal opptre i tråd med etiske regler. Hvis de bryter reglene, kan de bli ekskludert. Heldigvis har det ikke vært nødvendig å ekskludere noen, men vi har hatt et par tilfeller til vurdering. Vi er blitt mer oppmerksom på problemstillinger forbundet med korrupsjon, sier Teknas generalsekretær.
Trainees lærer om integritet
I Det Norske Veritas får traineene innføring i integritet og i selskapets etiske retningslinjer ved starten på sin opplæring. Fra 2004 er korrupsjon også blitt et eget tema i introduksjonskurset.
Peter Wieland, som arbeider med forretningsutvikling i Det Norske Veritas (DNV), sier det er spesielt viktig for et selskap som DNV at alle ansatte og trainees etterlever selskapets verdier.
– DNV leverer tjenester knyttet til bedrifters samfunnsansvar. Hvis ikke vi kan holde våre løfter, ødelegger vi forretningen, sier Wieland til Teknisk Ukeblad.
Selskapets verdier er blant annet: «Vi går aldri på akkord når det gjelder kvalitet eller vår integritet».
I intervjuer
Trainees blir konfrontert med etiske utfordringer allerede før de blir rekruttert.
– Når vi intervjuer kandidater, spør vi hvordan de ville reagere hvis det ble snakk om en tvilsom betaling. Poenget er ikke svaret de gir, men hvilke refleksjoner de har omkring dette, sier Peter Wieland.
Integritet og etiske retningslinjer (Code of Ethics) har vært en del av kurset for trainees i flere år. Temaet korrupsjon tas opp i to timer ved innføringskurset for trainees.
Internasjonal standard
Wieland driver intern opplæring i samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR) for alle DNVs 6500 ansatte. Bare en tredel av dem arbeider i Norge. De øvrige er spredt over hele verden. Den etiske standarden skal imidlertid være den samme for alle ansatte.
– Det har skjedd mye i forhold til samfunnsansvar de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Men kulturforskjellene er store. Hvor går grensen for kundepleie, kan man ta imot en teaterbillett? I noen land er det en fornærmelse å avvise en gave. Etiske dilemmaer er viktig å fange opp. Alle bedrifter må forholde seg til dette, sier Peter Wieland i Veritas.
Høy anbudsgrense fremmer korrupsjon
Åpne prosesser er det viktigste for å hindre korrupsjon.
– Heving av anbudsgrensen for offentlige innkjøp er et skritt i feil retning, sier spesialrådgiver Arne Slettebøe i Byggenæringens landsforbund (BNL).
Inntil september 2005 måtte alle innkjøp på over 200.000 kroner i offentlige virksomheter lyses ut på anbud. Nå er anbudsgrensen hevet til 500.000 kroner. Regjeringen vil øke anbudsgrensen for kommunene til EU-nivå, som er 1,8 millioner kroner.
Både BNL, NHO og Transparency International frykter økt korrupsjon dersom anbudsgrensen for kommunale innkjøp heves til et så høyt nivå.
Mindre åpenhet?
Slettebøe understreker behovet for åpne prosesser: – Vi må ha et offentlig regelverk som gir gjennomsiktlighet ved anskaffelser, sporbarhet og begrunnelsesplikt.
Han peker på at regnskapsmessig revisjon ikke er en tilstrekkelig kontroll av innkjøp. Det må sjekkes at volumet på leveransen er i samsvar med faktura, og at levert masse tilsvarer det som blir brukt
– Det offentlige regelverket er langt på vei der, men nå som den nye regjeringen vil tilbake til gamle systemet for offentlige innkjøp, blir åpenheten borte, sier Slettebøe.
Tiltak mot useriøse
Arne Slettebøe mener flertallet av bedriftene i byggenæringen prioriterer etikkarbeidet høyt.
– Vi har bedrifter der det er oppsigelsesgrunn å bli tatt for korrupsjon. Men med 42.000 bedrifter i næringen vil det alltid være noen useriøse, sier han. Gjennom prosjektet Seriøsitet i byggenæringen jobber BNL med praktiske ordninger som skal hindre korrupsjon.
