Skrevet av: ingeniør Per M. Tangerud.
I debatten om monstermaster på Vestlandet, har et nesten fraværende emne vært hvilke muligheter Bergen (og resten av kyststripa) har til å produsere kraft lokalt. Det er trist, fordi det er mange alternativer som fjerner problemene med å frakte kraft langveisfra. Det er store negative sider ved å overføre kraft over lengre strekk. Enten man benytter likestrøm (som trenger store anlegg i hver ende) eller vekselstrøm (som har problemer ved større avstander), får man tap i overføringen, dernest store økonomiske kostnader, og til slutt lokal motstand mot master og ledninger. Lange overføringer skaper betydelige inngrep i naturen, og elektromagnetisk stråling fra ledningene kan skape fremtidige problemer som vi ikke har oversikt over. Lokal kraftforsyning kan man imidlertid få på flere måter, de har alle sine fordeler og ulemper:
- Vindkraft som riktignok er visuelt forurensende og avhengig av subsidier fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.
- Bølgekraftverk, brenselceller og solkraft er foreløpig bare på eksperimentstadiet.
- Lokale småkraftverk har fått dårlige vilkår under den nåværende regjering. Det er ikke realistisk at disse kan dekke hele behovet, men de kan gi et betydelig bidrag.
- Gasskraftverk er med nåværende teknologi sterkt forurensende og vil gi et bidrag til global oppvarming.
- Kjernekraftverk er i bruk over hele verden. Et moderne kjernekraftverk forurenser ikke, det er sikkert, og teknologien er kjent og utprøvet. Slike kraftverk kan bygges lokalt på steder som trenger mye energi.
- Eksisterende vannkraftverk har i praksis ikke blitt renovert eller utviklet de siste førti årene, ved en oppgradering av disse kan man produsere 30 % mer kraft enn i dag. Dette vil ikke føre til noen miljøulemper eller forandring av landskapet.
