.jpg)
Ett år etter den økte bompengesatsen er det blitt 14 prosent færre biler på innfartsårene i rushtiden, og en nedgang på 5 prosent hvert døgn. Samtidig har trafikken økt med 11 prosent i halvtimene før og etter rushtidsavgiften, viser tall fra Statens vegvesen.
- Se oversikten: Her bruker nordmenn lengst tid i bilkø
Langt mer enn forventet
Hensikten med den økte avgiften var å redusere utslipp fra biltrafikk og bedre luftkvaliteten. Det var også et mål å redusere køproblemer og reisetid. Utenom rushtiden ble bompengesatsen redusert fra 25 til 19 kroner.
– Trafikken i Bergen har blitt redusert mer enn forventet av tiltaket, og tiden folk tilbringer i kø er kraftig redusert. Man har faktisk fått nesten dobbel så stor trafikknedgang som antatt, sier Eirik Lund Presterud, som studerer ved Norges Handelshøyskole og har beregnet effekten av rushtidsavgiften for Statens vegvesen.
- Bygger tunnel under byen: Har gravd seg gjennom tunneler, kloakk og søppel
– Motbeviser det mange har ment
James Odeck, professor i transportøkonomi hos Statens vegvesen, mener konklusjonen må være at køprising virker i praksis.
– Dette motbeviser det mange har ment – nemlig at bompengesatser må dobles mange ganger for å redusere bilbruken i rushtida. Man kan forvente å oppnå samme i Oslo som i Bergen når de innfører tids- og miljødifferensierte takster i oktober, sier han.
Tallene viser for øvrig at økningen i andelen elbiler og nedgangen i antall bompasseringer gjorde at inntektene fra bomringen var 110 millioner kroner mindre enn budsjettert i 2016.
- Utvidet motorveien til seks felt: Nå er det mer kø enn noensinne
