Kommunene arbeider målrettet med å iverksette gode lokale klimatiltak og tar sin del for at Norge skal oppfylle målene i Parisavtalen og forbi. Alle kommuner i Norge er opptatt av klimaendringene og støtter at fossile energikilder skal fases ut.
Samtidig har kommunene et ansvar for samfunns- og næringsutvikling. Det grønne skiftet og fremtidens industri vil trenge mye strøm. I deler av Norge har vi i dag allerede for lite. Vi har altså behov for mye mer strøm i fremtiden, og den må være utslippsfri.
Kjernekraft-kommunene
Disse erkjennelsene har ført til at en del kommuner som er interessert i å etablere små modulære reaktorer (SMR) i sin kommune, har gått sammen om å etablere Norske kjernekraftkommuner. Denne interesseorganisasjonen er under stiftelse og er foreløpig etablert med et interimsstyre.
Norske kjernekraftkommuner er først og fremst vanlige kommuner som yter velferdstjenester til innbyggerne. Kommunene står på 365 dager i året for å gi næringslivet gode rammebetingelser.
Industrien i høykostlandet Norge er bygget på rimelig og nok kraft, denne fordelen må vedlikeholdes og styrkes, slik at vi vet at vi har jobb til folk i framtiden.
Kraft er viktig, altfor viktig for til å krangles om!
Kommunene er også opptatt av Norges forpliktelser etter FNs naturavtale. Norge skal verne 30 prosent av norsk natur (også den naturen vi har på havet), og vi skal restaurere 30 prosent av den naturen som er ødelagt.
Ingen debatt om vern av natur
I den norske energidebatten er FNs naturavtale og våre internasjonale forpliktelser angående dette fullstendig fraværende. Det er forstemmende, og Norske kjernekraftkommuner forventer at dette perspektivet tas med i debatten fremover.
Norske kjernekraftkommuner sier ja til at alle utslippsfrie energikilder skal kunne bidra i energimiksen, og vi er klar over at kjernekraft alene ikke kan bidra til å nå klimamålene for 2030.
Vi mener det er helt grunnleggende å dokumentere om Norge fram mot 2050 kan:
- Sikre industriens fremtidige rammebetingelser
- Overholde forpliktelsene etter Parisavtalen
- Doble kraftproduksjonen fram mot 2050
- Overholde målene etter FNs naturavtale
…uten å ta i bruk kjernekraft.
Rystad-rapporten
Mandag 27. november la Rystad Energy frem en rapport med tittelen «Har kjernekraft en framtid i Norge»? Konklusjonen deres var nei, men at vi kan se på det i 2035. Rapporten lener seg på to hovedelementer:
- Kostnader – det er for dyrt
- Teknologien er ikke bevist
.png){kind=logo}
Norge må vente til alle de pågående prosjektene knyttet til SMR-kjernekraft har vist at de er kostnadseffektive.
Rapporten tar ikke opp hensyn til hverken klima- eller naturkrisen og hvordan fremtidens energibehov må sees i sammenheng med disse. Det er i og for seg greit. Dette var ikke en del av mandatet.
For bastant i konklusjonen
Men nettopp derfor er det viktig å ikke la slike enkeltstående rapporter diktere premissene for ordskiftet. Vi skal ta med oss innsikten som rapporten gir. Det er et grundig arbeid som gjør rede for noen begrensede elementer ved debatten om kjernekraft. Rapporten ødelegges nok litt av tittelen, som er svært bastant og tendensiøs. Hadde den hatt en litt tørrere tittel, som «Den prognostiserte kostnadsutviklingen knyttet til teknologiimplenterig av små modulære reaktorer» skulle vi ikke sagt noe på rapporten.
Debatten om kjernekraft er akkurat i dag litt steil og preget av sterke fløyer med forskjellige agendaer og interesser på begge sider. Det gjør at fremdriften i diskusjonen går litt tregere enn nødvendig.
Kommunene må lede an
Det er derfor norske kjernekraftkommuner ønsker å ta et lederskap i debatten. Vi mener at et demokratisk folkevalgt initiativ fra førstelinjen i demokratiet har gode forutsetninger for å skape samarbeidsarenaer for fagfolk, sivilsamfunnet og beslutningstakere. En slik organisasjon er forpliktet til å forvalte alle hensyn i en slik diskusjon.
Vi ønsker å samarbeide med både denne og fremtidige regjeringer for å løse fremtidens utfordringer knyttet til arbeidsplasser, energibehov, klima, natur, sosial legitimitet og alle andre spørsmål som måtte dukke opp fra alle interesserte røster i debatten.
Kjernekraft i Norge: Et «ja» kan komme for sent
