Et av hans poeng er Statnetts statistikk for de siste 10 år, hvor han sammenlikner produksjon og forbruk av el. kraft. Han konkluderer med at vi har vært netto eksportør i 4 år og nettoimportør av kraft i 6 år. Han mener med dette å påvise at vi produserer for lite kraft. Kan hende det, men det blir en annen skål. Hvis vi ser på statistikken i tidsperioden fra og med 1994 til og med 2003, får vi et interessant resultat. Gjennomsnittlig produksjon pr år i denne perioden er 119.62 TWh og gjennomsnittlig forbruk pr år 118.73 TWh. Hvor ble underskuddet av?
En annen av hans påstander, som jeg for øvrig skal nedgradere fra statistikk til kategorien forbannet løgn, er hans påstand om at strømprisene til forbruker i snitt nå er lavere enn før den såkalte liberaliseringen av kraftmarkedet.
En rask sjekk av strømregningene mine for årene før Y2K , bekrefter at jeg da betalte et sted mellom 40 og 50 øre pr kWh inklusive nettleie og avgifter. I dag betaler jeg som de fleste i vår landsdel et sted mellom 80 og 90 øre pr kWh. Under kraftbaronenes velmaktsdager, vinteren 2002 og 2003, med nedtappede vannmagasin, høy etterspørsel både innenlands og ikke minst utenlands, betalte vi som forbrukere en periode over kr 1.20 pr kWh.
Så var det den kraftkrevende industrien da, den skaper jo arbeidsplasser, ikke sant? Den foredler vårt "hvite gull", og eksporterer og konverterer dette til klingende mynt i statskassen. Vel og bra det, men IKKE når denne industriens kraftbehov påvirker børsprisen på strøm på en slik måte at prisen som den enkelte husholdning må betale for å holde varmen, går opp i de store høyder. Med andre ord, at det er husholdningene som betaler for at industrien skal tjene penger.
Jeg har lite sans for røde og grønne miljøfantasters holdninger til kraftsituasjonen i Norge, like lite som til at "Blårussen" skal sitter og spille Monopol med strømmen til husholdningene.
Hans Chr. Haaland, Bergen
