Inne på StatoilHydros område på Tjeldbergodden er det ene gasskraftverket plassert.
Der skal det stå – forhåpentligvis ubrukt – frem til Midt-Norge har fått bedre overføringskapasitet.
– Dette er en ren forsikringsordning. Det blir som å ha et ekstra aggregat på sykehus hvis strømmen går, sier ansvarlig for samfunnskontakt i Statnett, Knut Lockert.
Dårlig alternativ
– Det er snakk om en ganske dyr forsikring?
– Det er det. Men alternativet – et samfunn uten strøm – er en umulighet.
Kraftunderskudd ligger bak
Midt-Norge har i dag et kraftunderskudd på 9 TWh i et normalår. I dag er regionen skilt ut som eget prisområde for å sikre at ikke all kraften flyter ut av området.
Statnett har vedtatt å bygge strømlinjer inn i regionen, men disse vil tidligst stå ferdig i 2012. I tillegg trengs det ny kraft i området.
Feil pengebruk
Reidar Bye, styreleder i NHO Midt-Norge og medlem av Olje- og energiministerens Midt-Norge-gruppe, er ikke i tvil om hva pengene som har gått til mobile gasskraftverk kunne vært brukt til:
– Man kan bygge gasskraftverk på Skogn for de pengene. Når man ser på hva som er rimelige alternativer for ny kraftproduksjon i Midt-Norge, må man vurdere andre løsninger enn mobile gasskraftverk, for eksempel et gasskraftverk på Skogn, sier han.
Presset inn i et hjørne
Da det ble snakk om å kjøpe inn mobile gasskraftverk, var Reidar Bye positiv.
– Vi var presset inn i et hjørne hvor mobile gasskraftverk var eneste løsning på kort sikt. Krisen var så akutt at man måtte gjøre noe. Men så ser vi jo nå at vi ikke hadde bilde på hvor dyrt det ble, noe man må se nærmere på. De mobile gasskraftverkene bekrefter det vi har jobbet for i lang tid: Vi må få på plass permanent fornuftig kraft til Midt-Norge, sier han.
Naturvernforbundets leder i Midt-Norge, Øystein Folden, synes de mobile gasskraftverkene er helt meningsløse.
– Hvis jeg hadde fått 2,3 milliarder til å gjøre noe med kraftsituasjonen i Midt-Norge, skulle jeg klart det bedre. For så mye penger kunne man kjøpt 100 000 pelletskaminer og fått dem ferdig montert hos folk. Det ville gitt mer kraft, og ikke bare vært for krisesituasjoner, sier Folden.
Kostnadssprekk
Da det ble bestemt å satse på mobile gasskraftverk, ble de anslått å ville koste 1,5 milliarder kroner. I dag er prisen kommet opp i 2,3 milliarder. Ifølge Statnett er noen av årsakene at prosjektet har vist seg vesentlig mer komplisert enn forventet, tidsplanen har vært stram og kostnadspresset i byggenæringen har økt.
– Anlegget i Nyhamna er hovedårsaken til kostnadssprekken. Vi må bygge en gassrørledning frem til den mobile enheten. Denne ledningen må vi kjøre frem mens Ormen Lange er i drift, noe som er en helt annen prosess enn antatt, sier Lockert.
Dette gasskraftverket er derfor betydelig forsinket og forventes ferdig i februar 2009.
Aller siste tiltak
Det knytter seg strenge konsesjonsbetingelser til anleggene. Både SFT og Olje- og energidepartementet understreker gasskraftverkene ikke under noen omstendigheter skal settes i kommersiell drift uten at det er stor fare for kraftrasjonering og alle andre tiltak er prøvd.
Utslippstillatelsen gjelder bare for ett og et halvt år fram til 1. juli 2009, og tillater bare at kraftverket drives i maksimalt fem måneder i året, forutsatt en svært anstrengt kraftsituasjon. I løpet av en slik femmåneders periode vil hvert av anleggene slippe ut 367.000 tonn CO2, noe som tilsvarer utslippet fra 150.000 personbiler.
– Det er aller siste tiltak. De skal ikke settes i gang før alternativet er å ikke ha kraft i området, sier Lockert.
