I forslaget til statsbudsjett økes avgiften fra 591 til 766 kroner i 2022. Dette tilsvarer 28 prosent utover prisjusteringer.
– Denne økningen er et kraftig taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.
I forslaget til nytt statsbudsjett ønsker regjeringen ikke lenger å skjerme prisen på bensin og diesel fra økningen i CO₂-avgiften.
«Regjeringen ønsker ikke lenger å kompensere øken i CO₂-avgiften med en reduksjon i veibruksavgiften», heter det i en pressemelding fra regjeringen.
– Hvis det blir for mange unntak fra klimaavgiftene, står vårt viktigste klimavirkemiddel i fare for å miste effekten, mener Rotevatn.
– Helt nødvendig
Miljøstiftelsen Zero er glad for avgiftsøkningen.
– Økt CO₂-avgift er helt nødvendig, og må ikke tukles med. Gjennomhulling av CO₂-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg den nye regjeringen er enig i, sier leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Hun mener avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, og heller kombineres med andre tiltak som kan sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, som sektorvise CO₂-fond.
– For eksempel haster det å få på plass et CO₂-fond for transportsektoren, som kan utløse raskere utrulling av utslippsfri godstransport. NHO og næringslivet står klare til å ta på seg forpliktelser om klimakutt, og det trenger vi nå, sier Aasland.
Saken er oppdatert etter første publisering.
EU-politikere ber Norge stanse leting etter havbunnsmineraler: – Egoistisk og uansvarlig
