Forskerne Katharina Herlofson og Tale Hellevik fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet finner ikke belegg for at eldre arbeidstakere er mer slitne enn yngre. Snarere tvert imot.
De over 60 år fremstår som mindre slitne eller mer fulle av energi sammenliknet med yngre aldersgrupper.
– Det interessante er at dette bryter med konklusjonen fra dybdeintervjuer med bedriftsledere fra ulike bransjer, sier Herlofson til Teknisk Ukeblad.
Herlofson og Hellevik har gjort sine funn på grunnlag av data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Denne studien gir ny kunnskap om blant annet helse og arbeid blant mer enn 6000 personer mellom 50 og 95 år.
– Årsaken til at bedriftsledere kan ha et annet syn på eldre arbeidstakere vet vi ikke helt sikkert, men flere oppfatter at mange velger å gå av i god tid før oppnådd aldersgrense på 70 år fordi de er slitne av stadige omorganiseringer på arbeidsplassen, nye krav, økt press og mer stress. Men vi finner ingen sammenheng mellom slitenhet og derpå følgende yrkesavgang blant yrkesaktive over 60 år, sier Herlofson.
God fagkunnskap
Sammen med Tale Hellevik og resten av prosjektgruppen i forskningsprosjektet Exitage, skal hun oppsummere resultatene de har kommet frem til på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk 5. mars.
– Vi har sett nærmere på de eldste i arbeidslivet og på hvordan bedriftsledere forholder seg til den nye aldersgrensen for stillingsvern som kom i 2015. Flere sentrale arbeidslivsorganisasjoner var imot at aldersgrensen skulle heves fra 70 til 72 år i privat sektor. Det ble blant annet hevdet at lovendringen ville føre til flere uverdige avganger på grunn av en økning av uproduktive ansatte som vil stå frem til aldersgrensen. Men mye av motstanden og bekymringen som kom til uttrykk virker ubegrunnet, sier Hellevik.
Analyser av data fra NorLAG viser at de eldste yrkesaktive (67–75 år) i hovedtrekk fremstår som svært engasjerte arbeidstakere. Mange av dem var noen ordentlige arbeidshester tidligere – de så på arbeidet som svært viktig i livet og jobbet en god del mer enn gjennomsnittet. Mer enn 40 prosent hadde arbeidsuker på mer enn 40 timer.
Det er verdt å merke seg at bedriftsledere som har ansatte over 67 år er mer positive til eldre yrkesaktive enn de som ikke har ansatte i den aldersgruppen. De har god fagkunnskap, lite sykefravær og høy lojalitet. Og den kompetansen de har, vurderes som verdifull og gjør at de kan fungere godt som mentorer.
– Men det er også stor enighet om at denne gruppen er nokså dårlig på en ting, nemlig omstilling, sier Herlofson.
Flere vil arbeide
Ett av argumentene mot å heve aldersgrensen var at endringen ville ha en marginal effekt på eldres sysselsetting. Nå har det vist seg at yrkesaktiviteten har tatt seg opp for de som er 62 år og eldre, men fortsatt er det vanlig å slutte med inntektsgivende arbeid i god tid før fylte 70 år. Allerede blant 65-åringer har over halvparten forlatt yrkeslivet. Blant 70-åringene har mer enn 80 prosent sluttet og blant 74-åringer er kun 10 prosent igjen i yrkeslivet, ifølge tall fra SSB.
En undersøkelse som Ipsos gjennomfører årlig på vegne av Senter for seniorpolitikk, viser at stadig flere ønsker å stå lenger i jobb:
- I 2003 var det sju prosent av den yrkesaktive befolkningen som ønsket fortsette til minst 70 år. I 2019 hadde andelen økt til 35 prosent.
- I 2003 var det så godt som ingen som kunne tenke seg å stå til 72 år eller eldre, kun én prosent, mens i 2019 var det 15 prosent som oppga 72 år eller høyere som ønsket avgangsalder.
– Hovedfunnet fra våre analyser er at indre motivasjon er viktigere enn ytre omstendigheter. Og hva er det som kan gi motivasjon? Jo, at de føler seg ønsket, sier Hellevik.
Mange selvstendige
Utfra registerdata er det ikke mulig å kvantifisere antall yrkesaktive fra 75 år og oppover. Det er heller ikke mulig for gruppen 70-74 år. Derimot gir SSB tall for hele gruppen 67 til 74 år der andelen sysselsatte er 19 prosent.
.png){kind=logo}
Data fra NorLAG-undersøkelsen viser at over en tredjedel av yrkesaktive i alderen 67-75 år er selvstendig næringsdrivende.
Hvor mange av disse som er teknologer, er ikke kjent. Men mange ingeniører jobber i enkeltmannsforetak og leier seg ut som konsulenter.
