Av LARS BACHE NIELSEN
Man hadde store forventninger ved innføringen av numeriske vern. De tradisjonelle småvernene var enkle og ble betjent av lokale ansatte, men ved endringer i nettet måtte de ofte skiftes ut. De nye fleksible vernene med programmerbare funksjoner ble mottatt med glede.
De tradisjonelle impedansvernene forutsatte lang erfaring, fordi datidens teknologi var utnyttet til grensen. Innstilling besto ofte i flytting av ledninger, utskifting av motstander og beregning av kryptiske faktorer. Mange energiverk var ikke i stand til å bruke disse vernene selv. Ved innføringen av de nye vernene håpet man på en forenkling så annet personale også kunne betjene releene. Man forventet at den nye teknikken ville gjøre tingene enklere og sikrere.
De nye vernene hadde egenskaper som god stabilitet, fleksibilitet og bedre/flere funksjoner. Antallet komponentfeil gikk drastisk ned, selv om den skjeve fordelingen i alder mellom de to hovedtypene av vern ble tatt i betraktning. Figuren viser imidlertid også at antall brukerfeil steg dramatisk.
Statnetts årsstatistikk for driftsforstyrrelser 2000 viser at "9,7 % av utløsningene har vært ukorrekte for ikke numeriske distansevern. For numeriske distansevern har 9,9 % av utløsningene vært ukorrekte". Med andre ord: Det forventede fall i antallet av uønskede utløsninger ble oppveid av et betydelig antall betjeningsfeil.
Årsaker
Betjeningsfeil forekommer i alle typer av kraftsystemer. Det er tankevekkende, for kompetansen på vern dannes på flere måter. Noen verk gjør jobben selv, andre bruker konsulenter eller leverandører. Kompetanse, økonomi og organisering av arbeidet er derfor ikke de viktigste kildene til problemene, så hva er da forklaringen?
Den ekstreme endring i releenes oppbygning er en viktig faktor. Et typisk 22 kV linjevern har strøm/tid-funksjoner, jordfeilvern og GIK. I 50 år var 15 parametre nok. Nå møter vi 200-600 parametre og manualer på 200-1000 sider. Det er forvirrende og hindrer selv erfarne eksperter i å anvende vernene trygt og effektivt.
Opplæring har kanskje vært undervurdert, men etter ti år burde kompetansen være der. Raskere utskiftning av personale, arbeidspress og generasjonsskifte kan imidlertid ha medført enkelte tilbakeslag. Det er også vanskelig å opprettholde kompetanse på vern som sjelden betjenes.
Dårlig og omfattende dokumentasjon er et annet problem. Jo mer informasjon som formidles jo vanskeligere er det å skrive manualene som derfor blir mindre brukervennlige. Blanding av yrkesgrupper og ansvarsområder kan også ha medført at vern blir brukt av mindre erfarent personale. Fokus utelukkende på pris har gitt store problemer. Mange innkjøpere oppfatter ikke at kompliserte vern medfører et betydelig merarbeid senere i vernets levetid.
Hva kan gjøres?
De fleste moderne vern er alt for kompliserte og dermed årsak til driftsforstyrrelser. Standardisering kan løse noen av problemene, men det krever grundige vurderinger og bør gå foran ordinær releplanlegging. Opplæring er nødvendig, men også kostbar og tidkrevende, og har ofte begrenset langtidsvirkning. For å beholde kompetansen er det viktig å begrense satsingen til få personer med tilstrekkelig arbeidsvolum til å huske det de har lært.
Det er åpenbart at dagens vern er for kompliserte og utgjør en alvorlig feilkilde. Det er gode nyheter, for da kan vi oppnå mye med kjente og enkle tiltak som opplæring, standardisering og fremtidig krav om anskaffelse av enklere relevern.
