Det man kunne savne var en analyse over hva verdien av billig kraft til smelteverkene utgjør, og om ikke disse verdier med fordel kunne brukes til noe annet. Hvorfor skal norske skattebetalere subsidiere en kraftkrevende industri som ikke gjør annet enn å forsyne verdensmarkedet med billig råstoff ?
Norge ligner mye på et tredje verdens land med forholdsvis stor eksport av ubearbeidet råstoff. Burde vi ikke komme over i en “added value” fase? Det manglende EU-medlemskap er et hinder i mange henseender ( jfr. fisk ), men det må ikke bli en sovepute.
Ragnar Otterstad